Ingen Huaraz del 2 - men matforgiftning, 5000M og forlovelse

Dessverre ble det ingen Huaraz del 2. For å gjøre en lang historie kort, så ble det forlovelse ved Laguna Churup på 4580m!!! Anders spurte og Ingunn var overraska, men sikker på svaret likevel.
Dagen etter karret vi oss opp på 5020m, til Churupita. Anders begynte å merke høydesyken og en ny runde med matforgiftning i det vi startet nedturen. Nedturen ble alt annet enn hyggelig. Heller ikke de påfølgende dagene var særlig mye å skryte av. For å si det sånn vi holdt oss syke i godt og vel to uker.
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute:) 

Huaraz del 1

Vi har naa vaert en ukes tid i en by som heter Huaraz, og ligger i Cordillera Blanca i Peru. Fjellene er fantastiske, selve byen Huaraz en pakkelosning som kjapt ble bygd opp etter at et jordskjelv jevna store deler av byen paa 70-tallet. De forste nettene bodde vi paa et koselig lite hotell i byen, hvor personalet var kjempe-koselige, utsikten fra takterrassen fantastisk og kattungene som bodde der var veldig sote (Dette er viktig for Ingunn). I lopet av tiden paa dette hotellet tok vi to utflukter, de to var svaert saa forskjellige fra hverandre. Den forste var opp til en innsjo en droy times kjoring fra Huaraz. Vi delte taxi med et homofilt italiensk par, med stor entusiasme for fotografering. "Veien" dit hvor vi skulle starte aa gaa, var absolutt ikke kjorbar for en normal bil, men her i Peru er ingen sti for daarlig til aa kunne kjores paa. Men plutselig var veien sperret av noen traer. Bonden som bodde i dalen og hadde kuer, likte ikke at biler kjorte der hvor dyrene hans var. Derfor maatte vi pent stoppe og gaa derfra. Taxisjaaforen mente det var best slik, ellers ville bonden kaste steiner(?) etter bilen vaar. Hyggelig. Litt senere paa dagen motte vi riktignok bonden, han smilte et tannlost smil og onsket oss velkommen. Saa da var det greit likevel.
Turen opp til innsjoen var veldig fin. Knall blaa himmel og utsikt til hoye fjelltopper og isbreer.
Utflukt nummer to gikk til Chavin. Chavin er ruiner etter den eldste situasjonen som er funnet i Peru. Paa turen vaar her i sor har vi hele tiden forsokt aa unngaa gruppeturer med buss. Men naar det gjaldt turen til Chavin, lot den seg vanskelig gjennomfore uten en guidet tur med nettopp buss. Det ble et sant mareritt. Forst kjorte vi rundt aa plukket folk opp paa de ulike hotellene, noe som til slutt gjorde at vi dro i overkant av to timer senere enn det som var beregnet. Majoriteten av folkene paa bussen var peruanere, og det var faa vestlige turister paa bussen. Turen mot Chavin, en 3 timers tur utartet seg, stikkord: Vitsefortelling, synging (alle folk maatte synge en sang fra sitt land) og generell "stemningsoppbygning" fra turguiden. Enda godt at ruinene var flotte.

Quito

I gaar dro vi to timer opp i fjellet for aa utforske det lokale markedet i byen Otavalo. Her selges det mye gensere, sokker, skjerf og andre strikka og vevde ting. Som vist paa bildet, gjorde vi mange gode kjop. I tillegg var det morsomt aa se lokalbefolkningen i sine tradisjonelle drakter. Dagen i dag startet med aa faa litt perspektiv og oversikt over ting - vi tok en svevebane til toppen av fjellet Cruz Loma. Her var det fantastisk utsikt over byen og fjellene rundt. I og med at dette stedet laa paa tusen meter hoyere enn Quito, fikk vi igjen kjenne hvor toft det er aa bevege seg i hoyden. Det gikk kjempe-treigt aa gaa noen faa hundre meter. Dagen etter besokte vi "La Capilla del hombre", et kunstmuseum med bilder av Guayasamin. Vi er ikke kunst-og-kultur-mennesker, men dette var et sted vi likte godt. Det var rett og slett veldig interessant og tankevekkende aa se bildene hans. Mange av dem viste menneskene lidelser pga krig, og da spesielt urbefolkningen i Sor-Amerika. I tillegg var museet plassert paa en hoyde over byen, med fin utsikt til resten av Quito.









Galapagos - Quito

Tortuga Bay

Guttene fra aattende klasse

Vi har naa forlatt Galapagos og tatt turen til Quito. Det var rart aa si hade til elevene paa skolen, selv om vi ikke har vaert der veldig lenge blir man fort knyttet til smaa, sote, barn som hver dag kommer lopende i mot deg. I siste time fikk vi en kjempe-gruppeklem fra barna i andre klasse, for vi litt triste gikk ut av skoleporten for aller siste gang... Det var ogsaa rart aa si hade til Isabel, damen i huset hvor vi har bodd under oppholdet vaart. En utrolig sjarmerende og positiv liten dame.
I dag har vi traakket rundt i Quito's historiske sentreum og sett paa kirker. Fine kirker, ikke fullt saa imponert over resten av byen. Enkelte steder folte vi oss rett og slett litt utrygge, mange rusa, hjemlose personer. Kanskje ikke saa rart, naar 40 % av befolkningen i Ecuador betegnes som fattige. I morgen drar vi til et kjempe-stort marked i Otavalo - der skal vi kjope vevde tepper til den store gullmedaljen;)

Den siste uka paa oya

Vi har naa snart ferdige med den siste uka vaar her paa Galapagos. I forrige uke tok vi en avgjorelse om aa reise herfra litt tidligere, fordi skolehverdagen vaar ikke har vaert helt etter forventningene, oya er et lite sted, det kan vaere litt mye mas aa bo hos en familie hele tiden og vi har lyst til aa se Quito og Huaraz i Peru for vi drar hjem til Norge. Naa hores det hele litt kjipt ut, men vi har virkelig kost oss her paa oya de syv ukene vi har vaert her:) Galapagos er et fantastisk sted, med helt unikt natur og dyreliv.
Denne uka har vi virkelig tatt tak paa skolen, vi har bevist valgt aa endre strategi for aa faa en litt mer interessant skolehverdag. Det har ikke vaert saa enkelt aa forstaa hva som forventes av oss. Uansett, vi forberedte oppgaver til en del av timene vi skulle ha denne uka, og fortalte bare laereren at vi hadde laget noe. Ho saa ikke paa hva vi hadde laget, men var storfornoyd med aa kunne slappe av en del av timene og leke med andre ting paa pc'en sin. Naa kan endelig aattende klasse skrive sin forste setning paa engelsk:)) Saa til slutt fikk vi en litt mer feel-good avslutning paa frivillighetsarbeidet vaart. Det var bra.

Bare noen bilder

Paa "jobb" i nasjonalparken

30.juli
I dag har vi vaert paa "jobb" i nasjonalparken. Sonnen her i huset, Xavier, jobber i et drivhus med planter som er utrydningstruet. Han spurte oss om vi ville vaere med aa se, saa det gjorde vi. Se og se fru Blom, vi jobba i en tre timers tid med aa vanne plantene, men det var egentlig ganske saa greit. Interessant aa se alle de ulike plantene og vekstene. I "hoylandet", som den indre delen av oya blir omtalt som, er det utrolig frodig og gront. Paa fine dager faar man fin utsikt utover oya - i dag var det en av disse faa fine dagene, og vi fikk en nydelig utsikt. Paa veien tilbake til byen kunne taxisjaafaaren fortelle oss at han hadde kjopt gaarden sin av en nordmann. Paa 1920-tallet emigrerte det nemlig en del nordmenn, ca. 2000, til Galapagos. De ble lokkket hit fordi de trodde dette var et tropisk paradis. Mange av dem ble skuffa over det toffe livet, og returnerte til Norge. Noen ble igjen og det er blant annet et norsk meieri her paa oya i dag.