Dessverre ble det ingen Huaraz del 2. For å gjøre en lang historie kort, så ble det forlovelse ved Laguna Churup på 4580m!!! Anders spurte og Ingunn var overraska, men sikker på svaret likevel.
Dagen etter karret vi oss opp på 5020m, til Churupita. Anders begynte å merke høydesyken og en ny runde med matforgiftning i det vi startet nedturen. Nedturen ble alt annet enn hyggelig. Heller ikke de påfølgende dagene var særlig mye å skryte av. For å si det sånn vi holdt oss syke i godt og vel to uker.
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute:)
lørdag 17. september 2011
torsdag 25. august 2011
Huaraz del 1
Vi har naa vaert en ukes tid i en by som heter Huaraz, og ligger i Cordillera Blanca i Peru. Fjellene er fantastiske, selve byen Huaraz en pakkelosning som kjapt ble bygd opp etter at et jordskjelv jevna store deler av byen paa 70-tallet. De forste nettene bodde vi paa et koselig lite hotell i byen, hvor personalet var kjempe-koselige, utsikten fra takterrassen fantastisk og kattungene som bodde der var veldig sote (Dette er viktig for Ingunn). I lopet av tiden paa dette hotellet tok vi to utflukter, de to var svaert saa forskjellige fra hverandre. Den forste var opp til en innsjo en droy times kjoring fra Huaraz. Vi delte taxi med et homofilt italiensk par, med stor entusiasme for fotografering. "Veien" dit hvor vi skulle starte aa gaa, var absolutt ikke kjorbar for en normal bil, men her i Peru er ingen sti for daarlig til aa kunne kjores paa. Men plutselig var veien sperret av noen traer. Bonden som bodde i dalen og hadde kuer, likte ikke at biler kjorte der hvor dyrene hans var. Derfor maatte vi pent stoppe og gaa derfra. Taxisjaaforen mente det var best slik, ellers ville bonden kaste steiner(?) etter bilen vaar. Hyggelig. Litt senere paa dagen motte vi riktignok bonden, han smilte et tannlost smil og onsket oss velkommen. Saa da var det greit likevel.
Turen opp til innsjoen var veldig fin. Knall blaa himmel og utsikt til hoye fjelltopper og isbreer.
Utflukt nummer to gikk til Chavin. Chavin er ruiner etter den eldste situasjonen som er funnet i Peru. Paa turen vaar her i sor har vi hele tiden forsokt aa unngaa gruppeturer med buss. Men naar det gjaldt turen til Chavin, lot den seg vanskelig gjennomfore uten en guidet tur med nettopp buss. Det ble et sant mareritt. Forst kjorte vi rundt aa plukket folk opp paa de ulike hotellene, noe som til slutt gjorde at vi dro i overkant av to timer senere enn det som var beregnet. Majoriteten av folkene paa bussen var peruanere, og det var faa vestlige turister paa bussen. Turen mot Chavin, en 3 timers tur utartet seg, stikkord: Vitsefortelling, synging (alle folk maatte synge en sang fra sitt land) og generell "stemningsoppbygning" fra turguiden. Enda godt at ruinene var flotte.
Turen opp til innsjoen var veldig fin. Knall blaa himmel og utsikt til hoye fjelltopper og isbreer.
Utflukt nummer to gikk til Chavin. Chavin er ruiner etter den eldste situasjonen som er funnet i Peru. Paa turen vaar her i sor har vi hele tiden forsokt aa unngaa gruppeturer med buss. Men naar det gjaldt turen til Chavin, lot den seg vanskelig gjennomfore uten en guidet tur med nettopp buss. Det ble et sant mareritt. Forst kjorte vi rundt aa plukket folk opp paa de ulike hotellene, noe som til slutt gjorde at vi dro i overkant av to timer senere enn det som var beregnet. Majoriteten av folkene paa bussen var peruanere, og det var faa vestlige turister paa bussen. Turen mot Chavin, en 3 timers tur utartet seg, stikkord: Vitsefortelling, synging (alle folk maatte synge en sang fra sitt land) og generell "stemningsoppbygning" fra turguiden. Enda godt at ruinene var flotte.
torsdag 11. august 2011
Quito
tirsdag 9. august 2011
Galapagos - Quito
 |
| Tortuga Bay |
 |
| Guttene fra aattende klasse |
I dag har vi traakket rundt i Quito's historiske sentreum og sett paa kirker. Fine kirker, ikke fullt saa imponert over resten av byen. Enkelte steder folte vi oss rett og slett litt utrygge, mange rusa, hjemlose personer. Kanskje ikke saa rart, naar 40 % av befolkningen i Ecuador betegnes som fattige. I morgen drar vi til et kjempe-stort marked i Otavalo - der skal vi kjope vevde tepper til den store gullmedaljen;)
lørdag 6. august 2011
Den siste uka paa oya
Vi har naa snart ferdige med den siste uka vaar her paa Galapagos. I forrige uke tok vi en avgjorelse om aa reise herfra litt tidligere, fordi skolehverdagen vaar ikke har vaert helt etter forventningene, oya er et lite sted, det kan vaere litt mye mas aa bo hos en familie hele tiden og vi har lyst til aa se Quito og Huaraz i Peru for vi drar hjem til Norge. Naa hores det hele litt kjipt ut, men vi har virkelig kost oss her paa oya de syv ukene vi har vaert her:) Galapagos er et fantastisk sted, med helt unikt natur og dyreliv.
Denne uka har vi virkelig tatt tak paa skolen, vi har bevist valgt aa endre strategi for aa faa en litt mer interessant skolehverdag. Det har ikke vaert saa enkelt aa forstaa hva som forventes av oss. Uansett, vi forberedte oppgaver til en del av timene vi skulle ha denne uka, og fortalte bare laereren at vi hadde laget noe. Ho saa ikke paa hva vi hadde laget, men var storfornoyd med aa kunne slappe av en del av timene og leke med andre ting paa pc'en sin. Naa kan endelig aattende klasse skrive sin forste setning paa engelsk:)) Saa til slutt fikk vi en litt mer feel-good avslutning paa frivillighetsarbeidet vaart. Det var bra.
Denne uka har vi virkelig tatt tak paa skolen, vi har bevist valgt aa endre strategi for aa faa en litt mer interessant skolehverdag. Det har ikke vaert saa enkelt aa forstaa hva som forventes av oss. Uansett, vi forberedte oppgaver til en del av timene vi skulle ha denne uka, og fortalte bare laereren at vi hadde laget noe. Ho saa ikke paa hva vi hadde laget, men var storfornoyd med aa kunne slappe av en del av timene og leke med andre ting paa pc'en sin. Naa kan endelig aattende klasse skrive sin forste setning paa engelsk:)) Saa til slutt fikk vi en litt mer feel-good avslutning paa frivillighetsarbeidet vaart. Det var bra.
tirsdag 2. august 2011
søndag 31. juli 2011
Paa "jobb" i nasjonalparken
30.juli
I dag har vi vaert paa "jobb" i nasjonalparken. Sonnen her i huset, Xavier, jobber i et drivhus med planter som er utrydningstruet. Han spurte oss om vi ville vaere med aa se, saa det gjorde vi. Se og se fru Blom, vi jobba i en tre timers tid med aa vanne plantene, men det var egentlig ganske saa greit. Interessant aa se alle de ulike plantene og vekstene. I "hoylandet", som den indre delen av oya blir omtalt som, er det utrolig frodig og gront. Paa fine dager faar man fin utsikt utover oya - i dag var det en av disse faa fine dagene, og vi fikk en nydelig utsikt. Paa veien tilbake til byen kunne taxisjaafaaren fortelle oss at han hadde kjopt gaarden sin av en nordmann. Paa 1920-tallet emigrerte det nemlig en del nordmenn, ca. 2000, til Galapagos. De ble lokkket hit fordi de trodde dette var et tropisk paradis. Mange av dem ble skuffa over det toffe livet, og returnerte til Norge. Noen ble igjen og det er blant annet et norsk meieri her paa oya i dag.
I dag har vi vaert paa "jobb" i nasjonalparken. Sonnen her i huset, Xavier, jobber i et drivhus med planter som er utrydningstruet. Han spurte oss om vi ville vaere med aa se, saa det gjorde vi. Se og se fru Blom, vi jobba i en tre timers tid med aa vanne plantene, men det var egentlig ganske saa greit. Interessant aa se alle de ulike plantene og vekstene. I "hoylandet", som den indre delen av oya blir omtalt som, er det utrolig frodig og gront. Paa fine dager faar man fin utsikt utover oya - i dag var det en av disse faa fine dagene, og vi fikk en nydelig utsikt. Paa veien tilbake til byen kunne taxisjaafaaren fortelle oss at han hadde kjopt gaarden sin av en nordmann. Paa 1920-tallet emigrerte det nemlig en del nordmenn, ca. 2000, til Galapagos. De ble lokkket hit fordi de trodde dette var et tropisk paradis. Mange av dem ble skuffa over det toffe livet, og returnerte til Norge. Noen ble igjen og det er blant annet et norsk meieri her paa oya i dag.
Nytt fra en av verdens utposter - Isabella
28.juli
Mandags morgen gikk turen til oya "Isabella". Klok av skade fra forrige oytur, hadde vi denne gangen tatt sjosyketabeletter. Alt var tilrettelagt for en fin tur. Isabella er den storste av Galapagos-oyene, har flere vulkaner, kilometerlange sandstrender og kun 2000 innbyggere. Den eneste byen er Puerto Villamil. Turismen har paa en maate kommet litt overraskende paa oya; Folk vet ikke hva service er, alt gaar utrolig sakte og det finnes ikke souvenirbutikker. Akkurat det siste er vi fornoyd med, det er nok av Galapagos-t-skjorter i Puerto Ayora.
Forste dagen tok vi en liten spasertur paa stranda, etterfulgt av middag og et par drinker paa havnepiren. Dagen etter ble det en liten snorkletur til Concha de las Perlas, en liten lagune hvor det er mye fisk. Vi fikk ogsaa se flamingoer for forste gang her paa Galapagos. Merkelige, vadende, rosa dyr. Videre gikk vi en lang tur paa stranda, saa paa fuglene; Fregata, Piqueros azules og pelikaner. Det var et rikt fugleliv der. Dagens bombe kom da Anders avsluttet dagen med aa kaste opp paa doen paa restauranten hvor vi spiste middag. Dette minner oss igjen om at vi maa sende takkekort til produsenten av Idoform. Vi har vaert storforbrukere paa denne reisen. En svimlende Anders sank ned i stolen paa restauranten, og ble tatt haand om av en legefamilie som satt ved siden av. Resepten var kaffe med sukker. Som takk for hjelpen fikk familiens pappa Anders sin hummer. Unodvendig aa si at han synes dette var en bra kveld. Dagen etter var det Ingunn sin tur. Maten paa Isabella er tydeligvis ikke den beste. Det slitne paret er naa tilbake i Puerto Ayora. Over og ut.
Mandags morgen gikk turen til oya "Isabella". Klok av skade fra forrige oytur, hadde vi denne gangen tatt sjosyketabeletter. Alt var tilrettelagt for en fin tur. Isabella er den storste av Galapagos-oyene, har flere vulkaner, kilometerlange sandstrender og kun 2000 innbyggere. Den eneste byen er Puerto Villamil. Turismen har paa en maate kommet litt overraskende paa oya; Folk vet ikke hva service er, alt gaar utrolig sakte og det finnes ikke souvenirbutikker. Akkurat det siste er vi fornoyd med, det er nok av Galapagos-t-skjorter i Puerto Ayora.
Forste dagen tok vi en liten spasertur paa stranda, etterfulgt av middag og et par drinker paa havnepiren. Dagen etter ble det en liten snorkletur til Concha de las Perlas, en liten lagune hvor det er mye fisk. Vi fikk ogsaa se flamingoer for forste gang her paa Galapagos. Merkelige, vadende, rosa dyr. Videre gikk vi en lang tur paa stranda, saa paa fuglene; Fregata, Piqueros azules og pelikaner. Det var et rikt fugleliv der. Dagens bombe kom da Anders avsluttet dagen med aa kaste opp paa doen paa restauranten hvor vi spiste middag. Dette minner oss igjen om at vi maa sende takkekort til produsenten av Idoform. Vi har vaert storforbrukere paa denne reisen. En svimlende Anders sank ned i stolen paa restauranten, og ble tatt haand om av en legefamilie som satt ved siden av. Resepten var kaffe med sukker. Som takk for hjelpen fikk familiens pappa Anders sin hummer. Unodvendig aa si at han synes dette var en bra kveld. Dagen etter var det Ingunn sin tur. Maten paa Isabella er tydeligvis ikke den beste. Det slitne paret er naa tilbake i Puerto Ayora. Over og ut.
torsdag 21. juli 2011
San Cristobal
20.juli
Lordag formiddag tok vi baaten til en av de andre oyene her, San Cristobal. Overfarten var et lite mareritt, stikkord; Liten baat, mye sjo. Da vi gikk i land, kunne Ingunn omtrent ikke staa paa beina, de svikta fullstendig. Humoret steg betraktelig da vi fikk se at rundt omkring i hele byen fantes det sjolover. Utrolig morsomt aa se paa. De var absolutt ikke redd for mennesker, og sov overalt paa kaia. 
San Cristobal er en liten by, det er liksom kun en "stripe" hvor man kan tusle frem og tilbake, og ellers saa er det ikke saa mye. Her er det naturopplevelser som gjelder. Dagen etter dra vi paa snorkletur til en liten bukt paa utsiden av byen, kombinert med aa se paa et spesielt fuglefjell med masse utsiktspunkter. Det ble en deilig dag med masse sol, og kvelden toppet seg da vi spiste hummer til middag med hvitvin til. Alle fire var veldig fornoyde:) (vi reiste sammen med to andre frivillige som bor i samme hus som oss). 
Dagen etter ble det en fantastisk baattur med baade snorkling og kayaking. Vi fikk se havskildpadder, masse sjolover, Galapagos-haier, aal og masse fisk. Sjolovene er veldig lekne, og viste spesielt interesse for Ingunn og en av de andre jentene som var med paa turen. De lekte rundt oss, den amerikanske jenta hylte til flere ganger, Ingunn rakk ikke aa hyle da en av dem svomte rett inn i armen hennes. Anders paa sin side ble mest gira av aa svomme over en stim av hai. Kajakkingen var ogsaa bra, i dag er skuldrene stive og stole. Uvant.
Lordag formiddag tok vi baaten til en av de andre oyene her, San Cristobal. Overfarten var et lite mareritt, stikkord; Liten baat, mye sjo. Da vi gikk i land, kunne Ingunn omtrent ikke staa paa beina, de svikta fullstendig. Humoret steg betraktelig da vi fikk se at rundt omkring i hele byen fantes det sjolover. Utrolig morsomt aa se paa. De var absolutt ikke redd for mennesker, og sov overalt paa kaia. 
San Cristobal er en liten by, det er liksom kun en "stripe" hvor man kan tusle frem og tilbake, og ellers saa er det ikke saa mye. Her er det naturopplevelser som gjelder. Dagen etter dra vi paa snorkletur til en liten bukt paa utsiden av byen, kombinert med aa se paa et spesielt fuglefjell med masse utsiktspunkter. Det ble en deilig dag med masse sol, og kvelden toppet seg da vi spiste hummer til middag med hvitvin til. Alle fire var veldig fornoyde:) (vi reiste sammen med to andre frivillige som bor i samme hus som oss). 
Dagen etter ble det en fantastisk baattur med baade snorkling og kayaking. Vi fikk se havskildpadder, masse sjolover, Galapagos-haier, aal og masse fisk. Sjolovene er veldig lekne, og viste spesielt interesse for Ingunn og en av de andre jentene som var med paa turen. De lekte rundt oss, den amerikanske jenta hylte til flere ganger, Ingunn rakk ikke aa hyle da en av dem svomte rett inn i armen hennes. Anders paa sin side ble mest gira av aa svomme over en stim av hai. Kajakkingen var ogsaa bra, i dag er skuldrene stive og stole. Uvant. Ferden hjem igjen til Puerto Ayora var heller ikke spesielt hyggelig. Folk spydde rundt oss paa alle kanter, men vi hadde forberedt oss med sjosyketabeletter. Likevel er det ikke goy med fire timer i en liten baat med store bolger.
Frustrasjoner fra paradis...
15.juli
Frivillig arbeid er ikke lett, og takken, ja den haaper man at man faar i himmelen. Vi tar dagen i dag som et eksempel: Vi moter opp paa skolen hver dag kl. 07.30. Vi sitter i klasserommet i halvannen time, for laereren kommer og timen starter. Hun har ikke tatt seg bryet med aa si i fra til oss om at vi skulle begynne senere i dag. Vi har saa en droy time med andre klasse. Det vi gjor den timen er aa gaa rundt og forsoke aa faa elevene til aa sitte paa stolene sine, ikke skrike og ikke lope ut av klasserommet. Det er ingen disiplin eller struktur. Barna har ingen respekt og vi har ingen sanksjonsmuligheter. I folkge skolenes reglement har vi ikke lov til aa rore barna eller snakke hardt til dem.
Ette rtimen hadde vi spisepause. Da den var ferdig motte Anders og Ingunn naturlig nok opp i klasserommet igjen. Der var det ikke en sjel. Til slutt stakk Anders lettere irritert bort paa laerervaerelset for aa hore hvorfor det ikke var noen der. Da hadde ho for andre gang i dag glemt oss. Saa, ja, man kan sporre seg selv hva vitsen er av og til....vi tror rett og slett de fullstendig mangler organisering, og da hjelper det ikke at de faar tildelt frivillig arbeidskraft, som de saart trenger, hvis de ikke klarer aa benytte seg av det. Vi har snakka med andre frivillige her paa oya om dette, og vi er ikke alene om aa vaere frustrerte over manglene organisering.
Frivillig arbeid er ikke lett, og takken, ja den haaper man at man faar i himmelen. Vi tar dagen i dag som et eksempel: Vi moter opp paa skolen hver dag kl. 07.30. Vi sitter i klasserommet i halvannen time, for laereren kommer og timen starter. Hun har ikke tatt seg bryet med aa si i fra til oss om at vi skulle begynne senere i dag. Vi har saa en droy time med andre klasse. Det vi gjor den timen er aa gaa rundt og forsoke aa faa elevene til aa sitte paa stolene sine, ikke skrike og ikke lope ut av klasserommet. Det er ingen disiplin eller struktur. Barna har ingen respekt og vi har ingen sanksjonsmuligheter. I folkge skolenes reglement har vi ikke lov til aa rore barna eller snakke hardt til dem.
Ette rtimen hadde vi spisepause. Da den var ferdig motte Anders og Ingunn naturlig nok opp i klasserommet igjen. Der var det ikke en sjel. Til slutt stakk Anders lettere irritert bort paa laerervaerelset for aa hore hvorfor det ikke var noen der. Da hadde ho for andre gang i dag glemt oss. Saa, ja, man kan sporre seg selv hva vitsen er av og til....vi tror rett og slett de fullstendig mangler organisering, og da hjelper det ikke at de faar tildelt frivillig arbeidskraft, som de saart trenger, hvis de ikke klarer aa benytte seg av det. Vi har snakka med andre frivillige her paa oya om dette, og vi er ikke alene om aa vaere frustrerte over manglene organisering.
lørdag 9. juli 2011
Diverse
De siste ukene har vi observert og laert folgende om Galapagos og menneskene her:
- Bananer er viktig. Kokt, stekt og raa. Naar den gigantiske bananklasen man har hengende paa utsiden i et tre er tom, da maa man virkelig skynde seg til butikken for aa kjope en ny.
- Hjemmelaget iskrem paa pinne er alle barn og voksnes favoritt.
- Alt, absolutt alt, kan fraktes paa moped; Tv, hoytalere, tre barn+mann+kone samtidig og naturligvis store mengder bananer.
- Tid er relativt. Man kommer naar man kommer.
- Vannkjemmet haar er kult for gutter/menn
Bartolomes - pingviner og brennmaneter
4.juli
I helga fikk vi dratt paa vaar forste tur til en av de andre oyene her paa Galapagos: Bartolomes. Bartolomes er en liten vulkansk oy uten fastboende. Dagen startet tidlig, klokka seks skulle minibussen hente oss paa utsiden av huset vaart. "Bare" halvannen time senere dukket bussen opp - aa vaere tidsnok er et sjeldent fenomen for turoperatorer i Sor-Amerika. Irritasjonen forsvant utover dagen; Baaten var kjempe-fin, maten var god og snorklinga helt fantastisk; Fisker i alle regnbuens farger, sjolover, skildpadder, pingviner og gigantiske sjostjerner. Vi snorkla og snorkla til vi ble helt blaa av kulde. Ingunns store opptur var da en pingvin kom opp fra sjoen under en meter fra henne. Dessverre fikk vi ogsaa naermere bekjentskap med brennmanter. Det begynte etter hvert aa svi fra topp til taa, selv om Ingunn i begynnelsen forsokte aa innbille Anders om at det kun var kombinasjonen saltvann og sand som svidde. Paa hjemveien fikk Anders se delfiner, noe Ingunn ble veldig misunnelig paa. Saann gaar det naar man er en frysepinn og sitter inne i baaten. Trotte og slitne kom vi tilbake til huset vaart, hvor snille Isabel ventet med store mengder spagetthi Bolognese. torsdag 30. juni 2011
Dagligliv
Naa har vi snart vaert paa Galapagos i snart to uker, og ting har liksom falt litt paa plass. Vi er blitt relativt godt kjent i den eneste ordentlige byen paa oya, Puerto Ayora, vi vet hvordan vi skal komme oss til skolen og elvene begynner aa bli kjente ansikter. Navn paa elevene tror vi ikke at vi kommer til aa laere oss, i og med at det er 200 elever, men vi gjenkjenner en del i hvert fall. I tillegg har vi laert hvordan vi skal slippe aa leke sisten med elevene hver eneste dag. Elevene faar nemlig ikke lov til aa gaa ut av skolens eiendom, men det kan vi og det er en kafe rett paa andre siden av skolen som har rimelig god kaffe:)
Forutenom aa vaere paa skolen har vi vaert aa badet nesten hver dag. Vannet er deilig, rundt 22-23 grader:) Vel og merke synes folk her paa oya at det er kaldt. Merkelig. Helt topp temperatur for to nordboere. Til helga blir det baattur til oya Bartolomes, hvor vi har blitt lovet aa se pingviner og hai. Blir fint Livet her er en herlig blanding av full avslapping og veldig slitsomt. Helt passe:)lørdag 25. juni 2011
Aa vaere engelsklaerere er ingen spok...
Ja, naa har vi jobbet paa barneskolen her i Puerto Ayora i en uke. Det har givendes, morsomt og ganske saa slitsomt. Barna er mellom 5 og 13 aar, og skolen har ca. 200 elever. Vi underviser i engelsk, og kun det. I og med at det kun er en engelsklaerer paa skolen, har vi sammen med henne, samtlige av barna i engelsk. Laererinna er dessverre ikke spesielt flink i engelsk. Det er synd aa se at det er hun som skal laere barna engelsk. Uttalen hennes er helt forferdelig daarlig, og i tillegg kommer det til tider frem at det er noen ganske saa elementaere ting som hun ikke kan. Men, det skal hun ha, hun innrommer det selv at hun trenger aa prate med andre som snakker engelsk i og med at hun er den eneste engelsklaereren. Engelsknivaaet blandt barna er derfor daarlig, og i tillegg er et utrolig hoyt stoynivaa i klasserommet. Naar du snakker til barna, er det kanskje maks 5 av 30 som folger med. De andre sitter aa slaar paa hverandre, tegner, limer sammen hendene sine eller lager papirfly. Elevene trenger virkelig 3 personer til aa holde styr paa de! Etter dette respekterer vi virkelige laereryrket og stemmer ja til tidligere pensjonsalder for laerere paa barneskoletrinnet;))
I friminuttene faar vi heller ikke fri. Da skal alle barna leke med deg. De henger over deg, paa ryggen din og i armene. Jentene vil flette haaret til Ingunn, og laane lipgloss og ellers alt som finnes i veska hennes. Sott.
I friminuttene faar vi heller ikke fri. Da skal alle barna leke med deg. De henger over deg, paa ryggen din og i armene. Jentene vil flette haaret til Ingunn, og laane lipgloss og ellers alt som finnes i veska hennes. Sott.
søndag 19. juni 2011
Galapagos - det er stedet det
Stedet vi bor paa er virkelig bra. Etter aa ha sett litt av hvert her i Sor-Amerika, kan vi vel si at vi var litt mer enn spendt paa hvordan familien vi naa bor hos, skulle vaere. Saa langt er alt idyll. Ekteparet, Isabel og Carlos, er veldig hyggelige. I huset bor ogsaa datteren og barnebarnet deres. Vi har eget rom, eget bad og en egen veranda med hengekoye:)) I morgen begynner vi som hjelpelaerere paa skolen....to be continued..
onsdag 15. juni 2011
Yanque, full avslapping og jobb til Anders og Ingunn
15.juni
Livet er ikke det verste man har - vi koser oss i sola med noe kaldt aa drikke. Vi er paa en herlig plass langt inne i huttaheiti, like ved Colca Canyon (skal visstnok vaere verdens dypeste). Et ganske ode sted, med masse snodekte vulkaner rundt. Vi hoerer saa vidt innbyggerne i landsbygde som feirer et eller annet med korpsmusikk. Det virker som om det alltid er noe aa feire her i Peru, og det er ALLTID korpsmusikk, selv i begravelser. I kveld blir det badstu og folkedans paa hotellet. Norge foles ganske saa fjernt... Gladnyhet: Ting har ordnet seg med Galapagos, og til fredag setter vi oss paa flyet!:)
Livet er ikke det verste man har - vi koser oss i sola med noe kaldt aa drikke. Vi er paa en herlig plass langt inne i huttaheiti, like ved Colca Canyon (skal visstnok vaere verdens dypeste). Et ganske ode sted, med masse snodekte vulkaner rundt. Vi hoerer saa vidt innbyggerne i landsbygde som feirer et eller annet med korpsmusikk. Det virker som om det alltid er noe aa feire her i Peru, og det er ALLTID korpsmusikk, selv i begravelser. I kveld blir det badstu og folkedans paa hotellet. Norge foles ganske saa fjernt... Gladnyhet: Ting har ordnet seg med Galapagos, og til fredag setter vi oss paa flyet!:)
"Lares trek" og Machu Picchu
11.juni
Man kan ikke reise til Cusco i Peru uten aa ta seg en ordentlig tur i fjellet. Den tradisjonelle Inka-turen var fullbooka for to maaneder siden, og vi hadde bestemt oss for at vi heller onsket en litt annen type tur. Vi valgte "Lares trek", som er en 4-dagers tur med innslag av lokale smaalandsbyer, med hoyeste punkt underveis paa 4350m og so endte siste dagen i inkaruinene Machu Picchu. Reisefolget besto av tre jenter fra Canada, en jente fra New Zealand, en kokk, en mann med hester til bagasjen og en guide. Kokkn var fantastisk, guiden kunne ikke engelsk og hestemannen saa vi lite til. Det ble lite tips paa guiden i og med at ingen forsto han - prov 3 timers guiding paa Machu Picchu med uforstaaelig engelsk i steikende sol og store hoydeforskjeller mellom ruinene.
De to forste nettene sov vi i telt. Det var rett og slett velig kaldt naar temperaturen gikk ned til 6-7 minus. Tredje natta kom vi til Aguas Calientes, en liten turistifisert by ca.20min fra Machu Picchu. Da var det jammen meg godt med en seng og en dusj! Sist dagen sto vi tidlig opp og dro med buss til Machu Picchu. Vi var virkelig heldige og fikk oss billetter til aa klatre opp paa Wayna Picchu. Det er kun 400 som slipper inn hver dag. Glade og fornoyde klatret vi opp og not utsikten til ruinene. Fantastisk, absolutt det mest majestetiske vi har sett paa denne turen! Det ble en lang dag i inkaruinene for vi returnert til Cusco med tog. Slitne og fornoyde, og med utallige bilder paa minnebrikka.
Man kan ikke reise til Cusco i Peru uten aa ta seg en ordentlig tur i fjellet. Den tradisjonelle Inka-turen var fullbooka for to maaneder siden, og vi hadde bestemt oss for at vi heller onsket en litt annen type tur. Vi valgte "Lares trek", som er en 4-dagers tur med innslag av lokale smaalandsbyer, med hoyeste punkt underveis paa 4350m og so endte siste dagen i inkaruinene Machu Picchu. Reisefolget besto av tre jenter fra Canada, en jente fra New Zealand, en kokk, en mann med hester til bagasjen og en guide. Kokkn var fantastisk, guiden kunne ikke engelsk og hestemannen saa vi lite til. Det ble lite tips paa guiden i og med at ingen forsto han - prov 3 timers guiding paa Machu Picchu med uforstaaelig engelsk i steikende sol og store hoydeforskjeller mellom ruinene. Lares viste seg aa vaere en veldig fin tur. Landskapet var fantastisk, lamaene mange, samtidig som det var interessant aa se hvordan lokalbefolkningen levde. Sannheten var at de var lutfattige. Du faar en klump i halsen naar du ser smaa barn paa 3-4aar kaste seg over restene fra maten du akkurat spiste. Det er da man onsker at man hadde spist litt mindre...Vi hadde paa forhaand faatt vite om at mange av barna i disse landsbyene hadde lite, vi tok derfor med oss noen barneboker som vi gav fra oss. Aldri har dt vaert saa goy aa gi! Barna var saa stolte!
 |
| Machu Picchu |
lørdag 4. juni 2011
Ny irritasjon over frivillighetssektoren i Sor-Amerika, Puno og flytende oyer
2.juni
Grensa til Peru er blitt kryssa, og vi har kommet oss til Puno. Puno ligger ogsaa ved Titicaca-sjoen, bare paa peruansk side. Dagen begynte med at vi sjekka e-mailen paa hotellet. Der fant vi en merkelig e-post fra vaar kontaktperson paa Galapagos (Vi har nemlig faatt arbeide som engelsklaerere paa Galapagos). I mailen sto det at de dessverre ikke hadde noe sted hvor vi kunne bo, men at de onsket oss god tur til Galapagos(!) Vi skjonner ingenting. For en maaned siden fikk vi en mail fra samme dama, hvor hun bekrefter at vi skal arbeide der i 2mnd og at vi skal bo hos en navngitt familie paa oya. Dette er bare helt utrolig! Dette minner styggelig om avtalen vi hadde med organisasjonen i Bolivia. Hva er det med disse organisasjonene? Det er jo fullstendig mangel paa kontroll og styring! Vi har kjopt oss flybilletter og alt. Faar haape at dette er en misforstaaelse....Etter at vi leste denne mailen i dag morges har vi provd aa ringe kontaktpersonen vaar flere ganger, baade mobil og fasttelefon. Ingen svar.
For aa tenke paa noe annet enn dette, tok vi en baattur ut til "Uros". Det er menneskelagde, flytende oyer te i Titicaca-sjoen. Det bor ca. 2000 mennesker i sivhyttene sine. Hovednaeringen til disse folka var turisme, greit nok det, men naar de sang "Vamos a la playa" naar vi dro synes vi det ble i meste laget. Alt i alt veldig interessant aa se hvordan de levde - de hadde alt paa disse oyene: skole, kirke og en egen toalettoy. Slaa den du!
Grensa til Peru er blitt kryssa, og vi har kommet oss til Puno. Puno ligger ogsaa ved Titicaca-sjoen, bare paa peruansk side. Dagen begynte med at vi sjekka e-mailen paa hotellet. Der fant vi en merkelig e-post fra vaar kontaktperson paa Galapagos (Vi har nemlig faatt arbeide som engelsklaerere paa Galapagos). I mailen sto det at de dessverre ikke hadde noe sted hvor vi kunne bo, men at de onsket oss god tur til Galapagos(!) Vi skjonner ingenting. For en maaned siden fikk vi en mail fra samme dama, hvor hun bekrefter at vi skal arbeide der i 2mnd og at vi skal bo hos en navngitt familie paa oya. Dette er bare helt utrolig! Dette minner styggelig om avtalen vi hadde med organisasjonen i Bolivia. Hva er det med disse organisasjonene? Det er jo fullstendig mangel paa kontroll og styring! Vi har kjopt oss flybilletter og alt. Faar haape at dette er en misforstaaelse....Etter at vi leste denne mailen i dag morges har vi provd aa ringe kontaktpersonen vaar flere ganger, baade mobil og fasttelefon. Ingen svar.
For aa tenke paa noe annet enn dette, tok vi en baattur ut til "Uros". Det er menneskelagde, flytende oyer te i Titicaca-sjoen. Det bor ca. 2000 mennesker i sivhyttene sine. Hovednaeringen til disse folka var turisme, greit nok det, men naar de sang "Vamos a la playa" naar vi dro synes vi det ble i meste laget. Alt i alt veldig interessant aa se hvordan de levde - de hadde alt paa disse oyene: skole, kirke og en egen toalettoy. Slaa den du!
Copacabana og Isla del Sol
1.juni
Vi kom til Copacabana for tre dager siden med buss fra La Paz. Heller ikke denne bussturen var spesielt bra for blaerene vaares, Anders maatte lope ut i grofta i en tollpassering, mens bussen rullet sakte videre. Ikke stressende i det hele tatt.
Copacabana er en liten by ved Titicaca-sjoen, med cirka like mange smaabaater som hus. Det er veldig fredelig her, og leiligheten vi bor i har hengekoyer med utsikt til sjoen og byen. Veldig fint:)) "The thing to do" i Copa er aa reise med baat ut til oya Isla del Sol. Vi hoppet paa en baat, det tok 1 1/2t. Paa forhaand hadde vi bestemt oss for aa overnatte, det var vi veldig glade fro da vi saa oya. Her var det akkurat som om tiden hadde staatt fullstendig stille. Overalt gikk menn og kvinner i tradisjonelle klesplagg, det fantes ingen biler eller asfalterte veier, mulldyr ble brukt for aa frakte varer og jorda var dyrka i gammeldagse terrassesystemer. Fantastisk sted, og naturligvis veldig rolig. Rommet som vi leide var paa toppen av oya med utsikt til den snodekte fjellkjeden "Cordillera Real" og sjoen. Pris pr.natt for to personer: 50kr. Ikke noe aa si paa det! Vi brukte to dager paa aa tusle rundt paa oya, slappe av og beundre hvordan samfunnet fungerte saann som det alltid hadde gjort. Eneste forskjellen maa vaere antallet smaa restauranter som har dukket opp - Har du et hus, har du ogsaa en restaurant. Videre saa vi et par ruiner fra inka-tiden, som tidligere hadde bebodd oya. Klokka aatte om kvelden var det bare aa gaa aa legge seg, samtidig med alle de andre folka paa oya. Her staar man opp og legger seg etter sola.
Vi kom til Copacabana for tre dager siden med buss fra La Paz. Heller ikke denne bussturen var spesielt bra for blaerene vaares, Anders maatte lope ut i grofta i en tollpassering, mens bussen rullet sakte videre. Ikke stressende i det hele tatt.
Copacabana er en liten by ved Titicaca-sjoen, med cirka like mange smaabaater som hus. Det er veldig fredelig her, og leiligheten vi bor i har hengekoyer med utsikt til sjoen og byen. Veldig fint:)) "The thing to do" i Copa er aa reise med baat ut til oya Isla del Sol. Vi hoppet paa en baat, det tok 1 1/2t. Paa forhaand hadde vi bestemt oss for aa overnatte, det var vi veldig glade fro da vi saa oya. Her var det akkurat som om tiden hadde staatt fullstendig stille. Overalt gikk menn og kvinner i tradisjonelle klesplagg, det fantes ingen biler eller asfalterte veier, mulldyr ble brukt for aa frakte varer og jorda var dyrka i gammeldagse terrassesystemer. Fantastisk sted, og naturligvis veldig rolig. Rommet som vi leide var paa toppen av oya med utsikt til den snodekte fjellkjeden "Cordillera Real" og sjoen. Pris pr.natt for to personer: 50kr. Ikke noe aa si paa det! Vi brukte to dager paa aa tusle rundt paa oya, slappe av og beundre hvordan samfunnet fungerte saann som det alltid hadde gjort. Eneste forskjellen maa vaere antallet smaa restauranter som har dukket opp - Har du et hus, har du ogsaa en restaurant. Videre saa vi et par ruiner fra inka-tiden, som tidligere hadde bebodd oya. Klokka aatte om kvelden var det bare aa gaa aa legge seg, samtidig med alle de andre folka paa oya. Her staar man opp og legger seg etter sola.
lørdag 28. mai 2011
La Paz
Vi har igjen kommet oss opp i hoyden, vi er naa paa 3660m, i hovedstaden i Bolivia, La Paz. Bussturen hit fra Sucre var paa elleve timer uten toalett. Man kan jo bli gal av saant! Det er helt umulig aa ikke maatte tisse paa alle disse timene - vi endte til slutt opp bak en trailer midt i gata. Ikke hyggelig naar skabbete, aggressive hunder lusker rundt. Det var godt aa komme frem!!
La Paz er en spesiell by. Hele byen ligger nede i en canyon, med hoye fjell som omkranser byen. Dagene her har gaatt med til litt av hvert. Vi har blant annet hatt den store museums-kultur-dagen: Fem museer og en katedral paa en og samme dag er ikke til aa kimse av. (Museo Nacional del Arte, Museo de Metales Preciosos, Museo del Litoral, Case de Murillog og Museo Costumbrista Juan de Vargas + cathedral). Vi kan vel si saapass at paa det siste museet var ikke entusiasmen like stor lengre. Byen i seg selv er morsom aa bare vandre rundt i. Det er gateselgere over alt, trafikken er tett i de trange gatene og cholita'ne i sine fargerike drakter er over alt. Bussene i byen er Toyota Hiace'r, med sitteplass til 16 personer. Paa hver buss jobber det en person som har som oppgave aa henge ut av dora og skrike ut stoppestedene. Vi maatte bare prove "bussen" en gang, det kosta oss 2kr og de lokale smilte bredt da de saa oss paa den lokale bussen.
I gaar kveld fikk vi det guideboka "Lonely Planet", omtaler som "the worst cultural experience in La Paz": Vi besokte, sammen med et hollandsk par, en typisk engelsk pub hvor der kun var turister. Her snakket engelskmennene hoyt, og det ble solgt importert ol. I morgen er planen at vi drar videre til Copacabana, som ligger ved Titicacasjoen. Der har vi tenkt aa gaa litt rundt omkring, besoke Isla del Sol og vente paa at grensa til Peru aapner igjen. Den er stengt pga demonstrasjoner paa peruansk side av grensa.
La Paz er en spesiell by. Hele byen ligger nede i en canyon, med hoye fjell som omkranser byen. Dagene her har gaatt med til litt av hvert. Vi har blant annet hatt den store museums-kultur-dagen: Fem museer og en katedral paa en og samme dag er ikke til aa kimse av. (Museo Nacional del Arte, Museo de Metales Preciosos, Museo del Litoral, Case de Murillog og Museo Costumbrista Juan de Vargas + cathedral). Vi kan vel si saapass at paa det siste museet var ikke entusiasmen like stor lengre. Byen i seg selv er morsom aa bare vandre rundt i. Det er gateselgere over alt, trafikken er tett i de trange gatene og cholita'ne i sine fargerike drakter er over alt. Bussene i byen er Toyota Hiace'r, med sitteplass til 16 personer. Paa hver buss jobber det en person som har som oppgave aa henge ut av dora og skrike ut stoppestedene. Vi maatte bare prove "bussen" en gang, det kosta oss 2kr og de lokale smilte bredt da de saa oss paa den lokale bussen.
I gaar kveld fikk vi det guideboka "Lonely Planet", omtaler som "the worst cultural experience in La Paz": Vi besokte, sammen med et hollandsk par, en typisk engelsk pub hvor der kun var turister. Her snakket engelskmennene hoyt, og det ble solgt importert ol. I morgen er planen at vi drar videre til Copacabana, som ligger ved Titicacasjoen. Der har vi tenkt aa gaa litt rundt omkring, besoke Isla del Sol og vente paa at grensa til Peru aapner igjen. Den er stengt pga demonstrasjoner paa peruansk side av grensa.
tirsdag 24. mai 2011
Hvitmalte Sucre
24.mai
Vi liker oss i Sucre. Klimaet er varmere, rommet vaart paa hostalet er varmere og det er flere "vestlige" restauranter og kafeer her. Likevel klarte Anders aa bli syk, og har vaert liggende i senga i en to dagers tid. Ikke veldig goy...Naa er vi heldigvis paa beina igjen begge to, og har faatt sett store deler av byen. Alle husene er er hvitmalte og det ligger en kirke paa hvert gatehjorne. Vi fikk jo ikke feiret 17.mai saa veldig i aar, men vi har faatt feiret nasjonaldagen her i stedet for - og her feires det i tre dager! President Evo Morales har vaert paa besok i byen, det har vaert et sinnsykt langt tog med korpsmusikk og marsjerende skoleelever og om kvelden har det vaert danseoppvisning paa plassen. Artig, artig:)
Vi liker oss i Sucre. Klimaet er varmere, rommet vaart paa hostalet er varmere og det er flere "vestlige" restauranter og kafeer her. Likevel klarte Anders aa bli syk, og har vaert liggende i senga i en to dagers tid. Ikke veldig goy...Naa er vi heldigvis paa beina igjen begge to, og har faatt sett store deler av byen. Alle husene er er hvitmalte og det ligger en kirke paa hvert gatehjorne. Vi fikk jo ikke feiret 17.mai saa veldig i aar, men vi har faatt feiret nasjonaldagen her i stedet for - og her feires det i tre dager! President Evo Morales har vaert paa besok i byen, det har vaert et sinnsykt langt tog med korpsmusikk og marsjerende skoleelever og om kvelden har det vaert danseoppvisning paa plassen. Artig, artig:)Gruvedrift og demonstrasjon i Potosi
20.mai
Naa har vi vaert i Potosi i et par dager, og dette er virkelig en litt annerledes by. Byen ligger paa ca. 4000m og det er kaldt her, veldig kaldt, saerlig om natten. Omtrent alle mennene i byen jobber i gruvene i fjellet som troner over byen, Cerro Rico. Tilbake i tid, paa 1500-,1600- og 1700-tallet, var dette en av de aller storste byene i verden. Byen var rik paa grunn av gruvedriften, og her laget man solvmynter som man sendte til Spania (Bolivia var en spansk koloni). Naa er gruvedriften kooperativ, det vil si at staten eier gruvene, og de som onsker det kan selv arbeide med aa grave ut mineraler og deretter selge det. I folg dem som jobber i gruvene er dette tungt arbeid, og fortjenesten er ikke den storste.
Anders fikk seg en tur ned i gruvene hvor arbeiderne jobbet. Ingunn hadde ikke videre lyst til aa gaa mange hundre meter under bakken i trange ganger, saa hun fikk lov til aa dra med skittentoyet til vaskeriet.
Dagen etter ble det besok til Casa de Moneda, hvor vi fikk innblikk i gruvehistorien og trykkingen av solvmyntene. Guiden snakket daarlig, monoton engelsk. Noe som gjor sitt til at ting som egentlig er spennendes, blir tungt aa fordoye. Paa kvelden ble det middag paa en fransk restaurant, hvor de hadde gasspeis. Ingunn satt omtrent oppi peisen for aa faa mest mulig varme. Anders svetta i to ulltroyer og stilongs.
Dagen da vi skulle reise ble vi mott av 15 000 mennesker i gata. Vi skjonte forst ikke hva det var, men det lop en galning av en gruvearbeider i front, og plutselig fyrte han av en skikkelig dynamitt som fikk alle menneskene i gata til aa lope innendors. Det viste seg aa vaere gruvearbeiderne som demonstrerte mot nye reguleringer i gruvene, de var rett og slett redde for at alt skulle rase sammen. Demonstrantene var rimelig aggresive og fyrte av en haug med dynamitter. Vi holdt oss inne paa hostalet sammen med innehaveren inntil det hele var over. En litt skremmendes opplevelse, samtidig som vi kan forstaa frustrasjonen til gruvearbeiderne.
Naa har vi vaert i Potosi i et par dager, og dette er virkelig en litt annerledes by. Byen ligger paa ca. 4000m og det er kaldt her, veldig kaldt, saerlig om natten. Omtrent alle mennene i byen jobber i gruvene i fjellet som troner over byen, Cerro Rico. Tilbake i tid, paa 1500-,1600- og 1700-tallet, var dette en av de aller storste byene i verden. Byen var rik paa grunn av gruvedriften, og her laget man solvmynter som man sendte til Spania (Bolivia var en spansk koloni). Naa er gruvedriften kooperativ, det vil si at staten eier gruvene, og de som onsker det kan selv arbeide med aa grave ut mineraler og deretter selge det. I folg dem som jobber i gruvene er dette tungt arbeid, og fortjenesten er ikke den storste.
Anders fikk seg en tur ned i gruvene hvor arbeiderne jobbet. Ingunn hadde ikke videre lyst til aa gaa mange hundre meter under bakken i trange ganger, saa hun fikk lov til aa dra med skittentoyet til vaskeriet.
Dagen etter ble det besok til Casa de Moneda, hvor vi fikk innblikk i gruvehistorien og trykkingen av solvmyntene. Guiden snakket daarlig, monoton engelsk. Noe som gjor sitt til at ting som egentlig er spennendes, blir tungt aa fordoye. Paa kvelden ble det middag paa en fransk restaurant, hvor de hadde gasspeis. Ingunn satt omtrent oppi peisen for aa faa mest mulig varme. Anders svetta i to ulltroyer og stilongs.
Dagen da vi skulle reise ble vi mott av 15 000 mennesker i gata. Vi skjonte forst ikke hva det var, men det lop en galning av en gruvearbeider i front, og plutselig fyrte han av en skikkelig dynamitt som fikk alle menneskene i gata til aa lope innendors. Det viste seg aa vaere gruvearbeiderne som demonstrerte mot nye reguleringer i gruvene, de var rett og slett redde for at alt skulle rase sammen. Demonstrantene var rimelig aggresive og fyrte av en haug med dynamitter. Vi holdt oss inne paa hostalet sammen med innehaveren inntil det hele var over. En litt skremmendes opplevelse, samtidig som vi kan forstaa frustrasjonen til gruvearbeiderne.
torsdag 19. mai 2011
17.mai i saltorkenen!
 |
| Isla del Tierra - Uyuni |
17.mai ble i aar feiret i verdens storste saltorken "Salar de Uyuni". Et utrolig toft syn!
Vi tok en guidet tur fra Tupiza, og videre til en landsby rett ved siden av saltorkenen som het Colchani. Her overnattet vi paa et slags familiedrevet vertshus. Sengene var bygd av saltblokker, det fantes ingen oppvarming i bygningen (det var mange minusgrader ute) og toalettet var et hull i gulvet. Morsomt og eksotisk for en natt, men ikke lengre. Vi fikk brukt absolutt alle de varme klaerne vi har dratt rundt paa i flere maaneder naa. Saltorkenen befinner seg paa 3650m. Det ble derfor tungt aa bevege seg og om natten hadde vi begge vondt i hodet.
Neste dag var heldigvis hodepinen og frosten borte, og vi cruisa ut i saltorkenen med firehjulstrekkeren vaar. Vi hadde egen guide som kjorte, i tillegg til egen(!) kokk. Dagen ble bare helt fantastisk, hoydepunktet var da vi om til "Isla del Tierra". En liten by med store kaktuser, et lite hotell og lamaer som beiter fritt rundt. Dette kan anbefales! Nasjonalsangen ble som seg hor og bor hoytidelig midt ute i orkenen. 17.mai-middagen ble ikke som vanlige 17.mai-middager. Det ble en stor pizza paa deling, og to krus med kakao for aa faa opp varmen. I morgen drar vi videre til Potosi.
Vi har kommet oss til Bolivia
14.mai
Vi har naa vaert i Bolivia i 4 dager, og befinner oss i Tupiza helt sor, ca. 2 timer fra grensa. Grensepasseringen mellom Argentina og Bolivia gikk veldig greit, det hele var over paa 20min. Paa forhaand hadde vi hort mareritthistorier om denne grensepasseringen, men alt gikk veldig fint. Fra grensa maatte vi ta en skikkelig lokal skranglebuss. 99% lokalbefolkning, utstyrt med bowlerhatter, fargerike skjort og alle med et tonn bagasje innpakket i toystykker. Bussen hoppa og skrangla paa en veldig svingete og smal vei. Ganske saa morsomt for oss to "gringos" fra nord! Nivaastandarden mellom bussene i Argentina og Bolivia er enorm.
Vel fremme i Tupiza koste vi oss med aa se paa livet i den lille byen, og spiste god mat paa lokale restauranter. Vel, fult saa "lokalt" skulle vi nok ikke ha spist. Det endte med at Ingunn ble liggende i senga i to dager. Ikke spesielt kult...Ingunn vaakna ikke til liv igjen for femte dagen i Tupiza, men da ble det bra gaatur i turterrenget til Butch Cassidy og Sundance Kid.
Vi har naa vaert i Bolivia i 4 dager, og befinner oss i Tupiza helt sor, ca. 2 timer fra grensa. Grensepasseringen mellom Argentina og Bolivia gikk veldig greit, det hele var over paa 20min. Paa forhaand hadde vi hort mareritthistorier om denne grensepasseringen, men alt gikk veldig fint. Fra grensa maatte vi ta en skikkelig lokal skranglebuss. 99% lokalbefolkning, utstyrt med bowlerhatter, fargerike skjort og alle med et tonn bagasje innpakket i toystykker. Bussen hoppa og skrangla paa en veldig svingete og smal vei. Ganske saa morsomt for oss to "gringos" fra nord! Nivaastandarden mellom bussene i Argentina og Bolivia er enorm.
Vel fremme i Tupiza koste vi oss med aa se paa livet i den lille byen, og spiste god mat paa lokale restauranter. Vel, fult saa "lokalt" skulle vi nok ikke ha spist. Det endte med at Ingunn ble liggende i senga i to dager. Ikke spesielt kult...Ingunn vaakna ikke til liv igjen for femte dagen i Tupiza, men da ble det bra gaatur i turterrenget til Butch Cassidy og Sundance Kid.
lørdag 14. mai 2011
Nok en gang farvel til Tia Nora
10.mai
Heldigvis hadde ikke Anders spist det samme som kua....saa han er frisk igjen!
Aa si hade denne gangen var enda mer trist og rart enn forrige gang. Likevel foles det mer riktig denne gangen, vi var klare for aa reise videre og oppleve noe nytt. Lucia og Pedro sa til oss naar vi dro at vi fikk komme tilbake om noen aar med "de lyshaarede, smaa barna vaares". Tror de synes det er veldig morsomt med lyse barn.
Dagen for vi dro feiret Pedro bursdagen sin. Masse familie og venner var tilstede fra tidlig om morgenen til sent paa kveld. I tillegg kom det "vanlige" gjester til gaarden, saann som det pleier paa sondager. Med andre ord var det fult liv hele dagen. Lucille (en annen frivillig fra Frankrike) og Ingunn lagde tre bursdagskaker. Pedro viste paa forhaand litt skepsis til en kake som skulle inneholde gulerotter. Etterpaa var han veldig fornoyd, og solgte til og med noen stykker til noen av restaurantgjestene - "en norsk spesialitet".
Anders har kommet frem til at av dyra paa gaarden, er det en spesiell sau han kommer til aa savne mest. Sauen kommer bare bort til han, dytter han i beinet og venter paa aa bli klodd. Ingunn kommer til aa savne katten "Chocolate" mest. Det er en brun katt som dilter etter deg hele dagen for aa kose og leke.
Naa sitter vi paa bussen paa vei til Jujuy, nord i Argentina. "Bare" en 17 timers tur...
Dagen etter i Jujuy, da vi hadde overnattet paa et veldig billig hostal, var Anders sin kommentar: "Vi er ikke 17 aar og backpackere lengre, vi har vondt i ryggen og bruker lang tid paa aa staa opp om morgenen". Med andre ord, hostalet var ikke veldig bra.
Heldigvis hadde ikke Anders spist det samme som kua....saa han er frisk igjen!
Aa si hade denne gangen var enda mer trist og rart enn forrige gang. Likevel foles det mer riktig denne gangen, vi var klare for aa reise videre og oppleve noe nytt. Lucia og Pedro sa til oss naar vi dro at vi fikk komme tilbake om noen aar med "de lyshaarede, smaa barna vaares". Tror de synes det er veldig morsomt med lyse barn.
Dagen for vi dro feiret Pedro bursdagen sin. Masse familie og venner var tilstede fra tidlig om morgenen til sent paa kveld. I tillegg kom det "vanlige" gjester til gaarden, saann som det pleier paa sondager. Med andre ord var det fult liv hele dagen. Lucille (en annen frivillig fra Frankrike) og Ingunn lagde tre bursdagskaker. Pedro viste paa forhaand litt skepsis til en kake som skulle inneholde gulerotter. Etterpaa var han veldig fornoyd, og solgte til og med noen stykker til noen av restaurantgjestene - "en norsk spesialitet".
Anders har kommet frem til at av dyra paa gaarden, er det en spesiell sau han kommer til aa savne mest. Sauen kommer bare bort til han, dytter han i beinet og venter paa aa bli klodd. Ingunn kommer til aa savne katten "Chocolate" mest. Det er en brun katt som dilter etter deg hele dagen for aa kose og leke.
Naa sitter vi paa bussen paa vei til Jujuy, nord i Argentina. "Bare" en 17 timers tur...
Dagen etter i Jujuy, da vi hadde overnattet paa et veldig billig hostal, var Anders sin kommentar: "Vi er ikke 17 aar og backpackere lengre, vi har vondt i ryggen og bruker lang tid paa aa staa opp om morgenen". Med andre ord, hostalet var ikke veldig bra.
lørdag 30. april 2011
Anders spyr og kua er dau
Anders har spydd i hele natt etter aa ha blitt matforgifta av et eller annet og kua (Milki) dode plutselig i natt. Anders ligger i senga og sover med potetflak i panna (dette er visst bra sier argentinere) og Milki har havnet i komposten og blitt mat for meitemakkene.
mandag 25. april 2011
Mat og barn
I det siste har det vaert mye barn her paa gaarden. Skoleklasser velter inn porten til Tia Nora for aa se paa dyrene og spise lunsj. I tillegg har det vaert paaske - noe som betyr at det kommer masse familier paa besok som onsker full middag og oppvartning. Vi har servert, laget mat, hatt omvisningsturer og leker for barna. Aldri har vi sett saa stor entusiasme for skattejakt og egg & skje-lop...
Resten av denne uka blir ogsaa full av liv og rore. Ikke mindre enn 1000 skolebarn skal besoke gaarden denne uka. I dag trodde vi at vi hadde en dag fri, men neida, plutselig halv ni i dag morges vaaknet vi til at det sto 80 skolebarn og ventet paa oss. Pedro og Lucia hadde glemt at det skulle komme skolebarn i dag ogsaa.
Resten av denne uka blir ogsaa full av liv og rore. Ikke mindre enn 1000 skolebarn skal besoke gaarden denne uka. I dag trodde vi at vi hadde en dag fri, men neida, plutselig halv ni i dag morges vaaknet vi til at det sto 80 skolebarn og ventet paa oss. Pedro og Lucia hadde glemt at det skulle komme skolebarn i dag ogsaa.
mandag 11. april 2011
Sjefskokka Ingunn og gaardsgutten Anders
Her i Argentina er vi paa en maate litt tilbake til 1950-tallet i Norge. Kvinnene lager mat og mennene gjor det tyngste arbeidet. Det vil si at Ingunn hver dag maa lage mat til guttene, Pedro og Lucia (Pedro og Lucia er de som eier stedet, og Lucia er vokst opp med guvernante). Det fungerer paa den maaten at Lucia forteller Ingunn hva hun skal handle paa butikken, som oftest ting som Ingunn ikke vet hva er for noe, og deretter lager hun argentinsk mat som hun aldri for har laget. Resultatet har blitt saann helt greit tror vi. Det er i hvert fall ingen som har klaget enda, men det er kanskje i frykt for aa maatte lage mat selv....
Anders, gaardsgutten, er ute aa graver i jorda - saann som mannfolk skal. Han har gravd baade andedam og kjokkenhage, og faatt mye skryt.
Neida, helt kjonnsdelt er ikke alt. Vi mater begge dyra, og det er veldig koselig. I helga hadde vi 40 hvithaarede bridgeklubbmedlemmer til lunsj. Pedro grilla kun(?) 26kg kjott av indrefilet og 100 polser. I tillegg ble det servert empanadaer, salat, tonnevis med brod og vin. Vi frivillige serverte saa godt vi kunne. Ganske morsomt egentlig. Selve festen startet forst da de gamle hadde dratt tilbake til turneringa si, da startet festen og fraatsinga for vaar del. Fraatsinga varte for saavidt helt til sondagskvelden....
Anders, gaardsgutten, er ute aa graver i jorda - saann som mannfolk skal. Han har gravd baade andedam og kjokkenhage, og faatt mye skryt.
Neida, helt kjonnsdelt er ikke alt. Vi mater begge dyra, og det er veldig koselig. I helga hadde vi 40 hvithaarede bridgeklubbmedlemmer til lunsj. Pedro grilla kun(?) 26kg kjott av indrefilet og 100 polser. I tillegg ble det servert empanadaer, salat, tonnevis med brod og vin. Vi frivillige serverte saa godt vi kunne. Ganske morsomt egentlig. Selve festen startet forst da de gamle hadde dratt tilbake til turneringa si, da startet festen og fraatsinga for vaar del. Fraatsinga varte for saavidt helt til sondagskvelden....
mandag 4. april 2011
Tia Nora atter en gang
4.april
Naar Bolivia ikke slo helt til, ble vi litt usikre paa hva vi skulle gjore. Skulle vi ta forste fly hjem???....Eh, nei, det var vel aldri aktuelt. Vi sendte en mail til vaare venner paa Tia Nora, og vips, naa er vi tilbake paa gaarden igjen.....
Naar Bolivia ikke slo helt til, ble vi litt usikre paa hva vi skulle gjore. Skulle vi ta forste fly hjem???....Eh, nei, det var vel aldri aktuelt. Vi sendte en mail til vaare venner paa Tia Nora, og vips, naa er vi tilbake paa gaarden igjen.....
Tilbake igjen i Argentina - Salta
31.mars
Naa har vi kommet oss til Argentina igjen, og befinner oss naa i Salta. Argentina foles som et nytt "hjemland" for oss. Turen hit er den fineste bussturen vi noen sinne har hatt; Hoye fjell, saltorkener, llamaer, orken, for vi kjorte nedover med Salta. Salta ligger relativt hoyt det ogsaa, men her er det gront og frodig.
Her i Salta bor vi paa et ganske nedslitt hostel, men alt ser reint ut i hvert fall. Vi har tatt taubanen til toppen av Cerro Bernardo, og sett paa utsikten derfra over byen. Det har ogsaa blitt tid til kirkebesok og to museumsbesok. Begge museumsbesokene var noe for seg selv. Det forste var spesielt fordi de stilte ut mumier, dvs. ekte mennesker som hadde beholdt sitt opprinnelige utseende pga hoyden de hadde vaert begravd paa. Disse barna hadde blitt ofret til gudene for mange hundre aar siden, men de saa helt ekte ut fremdeles. Veldig spesielt.
Det andre museet var spesielt pga omviseren. Vi ringte paa en vanlig dorklokka, og vips, der sto det en mann med torkle i halsen og skjorte. (Han maa ha vaert franskmann). Han viste oss rundt i museet sitt med stor entusiasme - vi fikk ikke lov til aa si saa mye, men han pratet hele tiden. "Listen very carefully", "This is really special", "Now my frinds, I'm gonna show you something really special". Museet i seg selv var greit nok, men det var nok vel saa mye denne mannen som gjorde opplevelsen uforglemmelig.
Ellers har vi ogsaa faatt tid til frisorbesok og kafebesok:)
Naa har vi kommet oss til Argentina igjen, og befinner oss naa i Salta. Argentina foles som et nytt "hjemland" for oss. Turen hit er den fineste bussturen vi noen sinne har hatt; Hoye fjell, saltorkener, llamaer, orken, for vi kjorte nedover med Salta. Salta ligger relativt hoyt det ogsaa, men her er det gront og frodig.
Her i Salta bor vi paa et ganske nedslitt hostel, men alt ser reint ut i hvert fall. Vi har tatt taubanen til toppen av Cerro Bernardo, og sett paa utsikten derfra over byen. Det har ogsaa blitt tid til kirkebesok og to museumsbesok. Begge museumsbesokene var noe for seg selv. Det forste var spesielt fordi de stilte ut mumier, dvs. ekte mennesker som hadde beholdt sitt opprinnelige utseende pga hoyden de hadde vaert begravd paa. Disse barna hadde blitt ofret til gudene for mange hundre aar siden, men de saa helt ekte ut fremdeles. Veldig spesielt.
Det andre museet var spesielt pga omviseren. Vi ringte paa en vanlig dorklokka, og vips, der sto det en mann med torkle i halsen og skjorte. (Han maa ha vaert franskmann). Han viste oss rundt i museet sitt med stor entusiasme - vi fikk ikke lov til aa si saa mye, men han pratet hele tiden. "Listen very carefully", "This is really special", "Now my frinds, I'm gonna show you something really special". Museet i seg selv var greit nok, men det var nok vel saa mye denne mannen som gjorde opplevelsen uforglemmelig.
Ellers har vi ogsaa faatt tid til frisorbesok og kafebesok:)
San Pedro de Atacama
28.mars
Hoydesyken er borte, og naa er San Pedro helt fantastisk! Det er en bitteliten by midt inni orkenen, alt gaar sakte her og folk er veldig hyggelige. Folk som bor i San Pedro lever hovedsakelig av turisme, og byen bestaar for det meste av turoperatorer og restauranter. Servicen paa restaurantene er likevel ikke mye aa skryte av, her gaar ogsaa det meste sakte og meny faar du kun hvis du ser hardt og lenge paa kelneren....
Da vi ble kvitt hoydesyken reiste vi til Valle de la Luna (maanedalen). Vi fikk provd sandboarding og sett solnedgangen med en Pisco Sour i haanda. Sandboarding var utrolig goy!!! Veldig slitsomt aa gaa opp igjen paa toppen av sanddyna, men utrolig goy aa kjore nedover. Anbefales!
Dagen etter ble det sykkeltur til Laguna Cejar, som er en lagune med hoyt saltinnhold i vannet. Veldig deilig aa bare flyte rundt uten aa bruke krefter:)
Til slutt kastet vi oss paa en tur til geysirene som ligger paa 4300m. Det innebar at vi maatte staa opp midt paa natta (kl. 03.30), for aa rekke aa kjore til stedet hvor geysirene laa for soloppgang. Noe av poenget var nemlig aa vaere der naar sola sto opp. Det var isendes kaldt der oppe, men saa absolutt verdt turen. Straks sola hadde staatt opp ble alt saa meget bedre:) Deretter ble det bading i en varm kilde like ved, for vi trott vendte hjemover til bungalowen vaar.
Ingunn har faatt seg en ny venninne paa stedet hvor vi bor. De har felles interesser og snakker samme spraak. Jenta er 6aar, og det Ingunn og hun snakker om er kattene som bor der og det gaar paa enkel spansk. "Denne katten her er finest, men den andre er mer kosete" osv......Naar vi dro fra stedet sto kattene og jenta i dora og vinka:)
Hoydesyken er borte, og naa er San Pedro helt fantastisk! Det er en bitteliten by midt inni orkenen, alt gaar sakte her og folk er veldig hyggelige. Folk som bor i San Pedro lever hovedsakelig av turisme, og byen bestaar for det meste av turoperatorer og restauranter. Servicen paa restaurantene er likevel ikke mye aa skryte av, her gaar ogsaa det meste sakte og meny faar du kun hvis du ser hardt og lenge paa kelneren....
Da vi ble kvitt hoydesyken reiste vi til Valle de la Luna (maanedalen). Vi fikk provd sandboarding og sett solnedgangen med en Pisco Sour i haanda. Sandboarding var utrolig goy!!! Veldig slitsomt aa gaa opp igjen paa toppen av sanddyna, men utrolig goy aa kjore nedover. Anbefales!
Dagen etter ble det sykkeltur til Laguna Cejar, som er en lagune med hoyt saltinnhold i vannet. Veldig deilig aa bare flyte rundt uten aa bruke krefter:)
Til slutt kastet vi oss paa en tur til geysirene som ligger paa 4300m. Det innebar at vi maatte staa opp midt paa natta (kl. 03.30), for aa rekke aa kjore til stedet hvor geysirene laa for soloppgang. Noe av poenget var nemlig aa vaere der naar sola sto opp. Det var isendes kaldt der oppe, men saa absolutt verdt turen. Straks sola hadde staatt opp ble alt saa meget bedre:) Deretter ble det bading i en varm kilde like ved, for vi trott vendte hjemover til bungalowen vaar.
Ingunn har faatt seg en ny venninne paa stedet hvor vi bor. De har felles interesser og snakker samme spraak. Jenta er 6aar, og det Ingunn og hun snakker om er kattene som bor der og det gaar paa enkel spansk. "Denne katten her er finest, men den andre er mer kosete" osv......Naar vi dro fra stedet sto kattene og jenta i dora og vinka:)
torsdag 31. mars 2011
VANN!
25.mars
Vann, vann og mere vann!
Vi har kommet til San Pedro de Atacama nord i Chile. Landsbyen ligger paa 2500m, det er omtrent orken her og sola steiker hele dagen. I tillegg har vi blitt hoydesyke, det foles som om noen har tredd en trang hjelm over hodene vaare...Det eneste vi gjor er aa drikke vann, gaa sakte og gaa paa butikken for aa kjope mere vann....
Vann, vann og mere vann!
Vi har kommet til San Pedro de Atacama nord i Chile. Landsbyen ligger paa 2500m, det er omtrent orken her og sola steiker hele dagen. I tillegg har vi blitt hoydesyke, det foles som om noen har tredd en trang hjelm over hodene vaare...Det eneste vi gjor er aa drikke vann, gaa sakte og gaa paa butikken for aa kjope mere vann....
mandag 21. mars 2011
Ja, ja...
21.mars
Aa jobbe frivillig er ikke like enkelt som det hores ut som...for halvt aars tid siden sendte Anders og Ingunn soknad til organisasjonen Sustainable Bolivia for aa hore om mulighetene til aa vaere frivillige i organisasjonen deres i Cochabamba. Vi fylte ut masse skjema-greier, og de mente at alt var i orden. Naa er det noyaktig en uke til vi skulle ha vaert paa plass i Cochabamba og startet arbeidet vaart der. Etter flere mase-mailer om hvordan det gaar, om de har funnet vertsfamilie til oss osv, viser det seg at de ikke har ordnet noe frivillighetsprosjekt til oss... Er det mulig?! Prosjektet som Ingunn skulle drive med kunne hun ikke delta paa for der hadde de allerede en annen frivillig, og de ettersporr hva Anders kan tenke seg aa bidra med.
Denne reisen er full av overraskelser.. Men vi har det fortsatt fint i Valparaiso:)
Aa jobbe frivillig er ikke like enkelt som det hores ut som...for halvt aars tid siden sendte Anders og Ingunn soknad til organisasjonen Sustainable Bolivia for aa hore om mulighetene til aa vaere frivillige i organisasjonen deres i Cochabamba. Vi fylte ut masse skjema-greier, og de mente at alt var i orden. Naa er det noyaktig en uke til vi skulle ha vaert paa plass i Cochabamba og startet arbeidet vaart der. Etter flere mase-mailer om hvordan det gaar, om de har funnet vertsfamilie til oss osv, viser det seg at de ikke har ordnet noe frivillighetsprosjekt til oss... Er det mulig?! Prosjektet som Ingunn skulle drive med kunne hun ikke delta paa for der hadde de allerede en annen frivillig, og de ettersporr hva Anders kan tenke seg aa bidra med.
Denne reisen er full av overraskelser.. Men vi har det fortsatt fint i Valparaiso:)
søndag 20. mars 2011
Santiago og Valparaiso
20.mars
Vakre, saeregne, nedslitte Valaparaiso. Vi kom til Valparaiso i gaar ettermiddag, etter aa ha tilbrakt tre dager i Santiago. Santiago og Valparaiso er veldig ulike paa mange maater. I Santiago ligger forurensingen tjukt over byen selv paa en skyfri penvaersdag. Vi tok en bane opp paa en topp som har utsikt over byen, derfra kunne man virkelig se hvor forurenset byen var. Helt grusomt! Det positive med Santiago er utelivet og restaurantene i omraadet Bellavista. Driken Pisco Sour er blitt utprovd!
Ellers har vi besokt Museo Chileno de Arte Precolombino, Catedral Metropolitiana og fiskemarkedet Mercado Central. Fiskemarkedet var noe for seg selv. Masse braak og roping, mange restauranter med masete innkastere og mange gatemusikanter med trekkspill, bajo, munnspill og gitar. Vi tok en kjapp lunsj bestaaende av en mengde ulike typer skjell og fisk og litt hvitvin. Det smakte godt, men aa sitte paa restaurant over lengre tid inne paa dette markedet er langt i fra avslappendes. Tre ulike musikantgrupper hadde spilt for akkurat oss for vi var ferdigspiste....
Over til Valparaiso som er en helt annen type by. For det forste vaaknet vi i dag til maakeskrik i stedet for intens tuting fra biler. Det er naturligvis biler her i byen ogsaa, men vi bor paa hoyden over byen og her er det fredelig og idyllisk. Masse smaa hus i alle regnbuens farger, kunst malt paa husveggene, smaa, koselige cafeer og kunstnere som selger produktene sine. Vi bor paa et hostal som heter Casa Aventura. Veldig hyggelig sted i pastellfarger og med en takhoyde paa seks-syv meter. Best av alt; Vi har faatt det beste rommet med fin utsikt og god plass!:)
Vakre, saeregne, nedslitte Valaparaiso. Vi kom til Valparaiso i gaar ettermiddag, etter aa ha tilbrakt tre dager i Santiago. Santiago og Valparaiso er veldig ulike paa mange maater. I Santiago ligger forurensingen tjukt over byen selv paa en skyfri penvaersdag. Vi tok en bane opp paa en topp som har utsikt over byen, derfra kunne man virkelig se hvor forurenset byen var. Helt grusomt! Det positive med Santiago er utelivet og restaurantene i omraadet Bellavista. Driken Pisco Sour er blitt utprovd!
Ellers har vi besokt Museo Chileno de Arte Precolombino, Catedral Metropolitiana og fiskemarkedet Mercado Central. Fiskemarkedet var noe for seg selv. Masse braak og roping, mange restauranter med masete innkastere og mange gatemusikanter med trekkspill, bajo, munnspill og gitar. Vi tok en kjapp lunsj bestaaende av en mengde ulike typer skjell og fisk og litt hvitvin. Det smakte godt, men aa sitte paa restaurant over lengre tid inne paa dette markedet er langt i fra avslappendes. Tre ulike musikantgrupper hadde spilt for akkurat oss for vi var ferdigspiste....
Over til Valparaiso som er en helt annen type by. For det forste vaaknet vi i dag til maakeskrik i stedet for intens tuting fra biler. Det er naturligvis biler her i byen ogsaa, men vi bor paa hoyden over byen og her er det fredelig og idyllisk. Masse smaa hus i alle regnbuens farger, kunst malt paa husveggene, smaa, koselige cafeer og kunstnere som selger produktene sine. Vi bor paa et hostal som heter Casa Aventura. Veldig hyggelig sted i pastellfarger og med en takhoyde paa seks-syv meter. Best av alt; Vi har faatt det beste rommet med fin utsikt og god plass!:)
tirsdag 15. mars 2011
Fra Tia Nora videre til Chile
15.mars
I dag har vi reist fra Tia Nora og vi er litt triste...Vi har kun bodd paa gaarden i 2 uker, men har paa kort tid faatt baade gode venner og en tilhorighetsfolelse til stedet. Heldigvis har Pedro og Lucia sagt at vi bare kan komme tilbake igjen naar vi maatte onske, og man vet jo aldri hvordan ting egentlig blir i Bolivia. Men selvsagt krysser vi fingrene og satser paa at Bolivia blir bra:)
Paa de to ukene vi har vaert der har vi blant annet; Lagd store mengder med argentinsk mat, melket ku, gravd andemokk i en stor dam (Anders, ikke Ingunn), plukket vindruer, laert at aa si hade paa argentinsk vis betyr aa utdele store mengder med kyss, arrangert folkklorefest for lokalbefolkningen (Anders var bartender, det var noe svinn den kvelden) og fanget alle mulige slags dyr som stort sett romte hver dag...God minner!
Etter et kort stopp i Mendoza, reiser vi i morgen videre til Santiago i Chile. Weeeey! Ander og Ingunn paa drommetur...!
I dag har vi reist fra Tia Nora og vi er litt triste...Vi har kun bodd paa gaarden i 2 uker, men har paa kort tid faatt baade gode venner og en tilhorighetsfolelse til stedet. Heldigvis har Pedro og Lucia sagt at vi bare kan komme tilbake igjen naar vi maatte onske, og man vet jo aldri hvordan ting egentlig blir i Bolivia. Men selvsagt krysser vi fingrene og satser paa at Bolivia blir bra:)
Paa de to ukene vi har vaert der har vi blant annet; Lagd store mengder med argentinsk mat, melket ku, gravd andemokk i en stor dam (Anders, ikke Ingunn), plukket vindruer, laert at aa si hade paa argentinsk vis betyr aa utdele store mengder med kyss, arrangert folkklorefest for lokalbefolkningen (Anders var bartender, det var noe svinn den kvelden) og fanget alle mulige slags dyr som stort sett romte hver dag...God minner!
Etter et kort stopp i Mendoza, reiser vi i morgen videre til Santiago i Chile. Weeeey! Ander og Ingunn paa drommetur...!
søndag 6. mars 2011
Livet paa gaarden Tia Nora
3.mars
Naa sitter vi i hagen paa en gaard i San Juan, og vi trives. Landskapet rundt her er bare helt fantastisk og menneskene er veldig hyggelige. I tillegg har de en "gnuaco" her paa gaarden, som Ingunn totalt har forelsket seg i. (En gnuaco er en slags lama-type). Minsuet med gnaco'n er at den spytter naar den foler for det, og det gjor den hvis du naermer deg. Den synes nemlig at det skjer altfor lite action her paa gaarden, og i tillegg har den ingen ho-gnaco aa faa barn med, saa den er litt frustrert. Det er ogsaa en liten okse her. Gnuacoen og oksen pleier aa sloss: Oksen dytter paa gnacoen med hodet, og vaapenet til gnuacoen er aa bite oksen i leggen. Veldig komisk aa se paa!
Det er fem andre frivillige her paa gaarden i tillegg til oss. Eierne av gaarden er et ektepar som heter Lucia og Pedro. Lucia lager god mat og passer paa blomstene sine, mens Pedro styrer rundt og prater. Av alle dyrene som er her kan vi nevne: Struts, gnuaco, geiter, paafugl, katter, esel, kuer og geiter.
I gaard hostet vi inn resten av vindruene i ca. 35 grader. Ingunn ble helt skutt av varmen, og satt aa drakk vann i en times tid etterpaa. I dag har arbeidet bestaatt av planting av gronnsaker og reperasjon av drivhuset. \
Forrige uke hadde vi besok av Anders sine foreldre, tante og onkel. Vi hadde fine dager sammen med dem i Bariloche, for vi alle tok bussen til Mendoza. Mendoza var en flott by, men kanskje forst og fremst kjent for vinen sin. Dette fikk vi gjot naermere bekjentskap med fra sykkelsetet. Fantastisk aa sykle rundt fra vingaard til vingaard! Masse smaksprover og fine gaarder. Anbefales paa det sterkeste!!
Naa sitter vi i hagen paa en gaard i San Juan, og vi trives. Landskapet rundt her er bare helt fantastisk og menneskene er veldig hyggelige. I tillegg har de en "gnuaco" her paa gaarden, som Ingunn totalt har forelsket seg i. (En gnuaco er en slags lama-type). Minsuet med gnaco'n er at den spytter naar den foler for det, og det gjor den hvis du naermer deg. Den synes nemlig at det skjer altfor lite action her paa gaarden, og i tillegg har den ingen ho-gnaco aa faa barn med, saa den er litt frustrert. Det er ogsaa en liten okse her. Gnuacoen og oksen pleier aa sloss: Oksen dytter paa gnacoen med hodet, og vaapenet til gnuacoen er aa bite oksen i leggen. Veldig komisk aa se paa!
Det er fem andre frivillige her paa gaarden i tillegg til oss. Eierne av gaarden er et ektepar som heter Lucia og Pedro. Lucia lager god mat og passer paa blomstene sine, mens Pedro styrer rundt og prater. Av alle dyrene som er her kan vi nevne: Struts, gnuaco, geiter, paafugl, katter, esel, kuer og geiter.
I gaard hostet vi inn resten av vindruene i ca. 35 grader. Ingunn ble helt skutt av varmen, og satt aa drakk vann i en times tid etterpaa. I dag har arbeidet bestaatt av planting av gronnsaker og reperasjon av drivhuset. \
Forrige uke hadde vi besok av Anders sine foreldre, tante og onkel. Vi hadde fine dager sammen med dem i Bariloche, for vi alle tok bussen til Mendoza. Mendoza var en flott by, men kanskje forst og fremst kjent for vinen sin. Dette fikk vi gjot naermere bekjentskap med fra sykkelsetet. Fantastisk aa sykle rundt fra vingaard til vingaard! Masse smaksprover og fine gaarder. Anbefales paa det sterkeste!!
fredag 18. februar 2011
Livet gaar sin gang i Bariloche
18.februar
Naa har vi bodd i Bariloche i snart 4 uker, og byen begynner aa foles litt som hjemme. I dag avsluttet vi et 2 ukers langt spraakkurs (som vi virkelig trengte).
Vi trives godt med aa bo hjemme hos en argentinsk familie (mor paa 53aar og sonn paa 20aar). Anders har etter hvert faat mere middag ogsaa. Han har skytt maten til Valentina opp i skyene hver eneste dag, og naa er hun smorblid og lager veldig bra mat. Det frivillige arbiedet vi skulle gjore her i byen, 2-dagerslopet "4 refugios", horer vi ikke mye i fra. Sist vi spurte om naar vi skulle bli med aa merke loypa, sa de: "Vi vet ingenting, dette er ikke Skandinavia". Ja, da saa....
Det er naa fredag og snart blir det pils med noen av de andre fra skolen. Sola skinner og vi har absolutt ingenting aa klage paa:)
Naa har vi bodd i Bariloche i snart 4 uker, og byen begynner aa foles litt som hjemme. I dag avsluttet vi et 2 ukers langt spraakkurs (som vi virkelig trengte).
Vi trives godt med aa bo hjemme hos en argentinsk familie (mor paa 53aar og sonn paa 20aar). Anders har etter hvert faat mere middag ogsaa. Han har skytt maten til Valentina opp i skyene hver eneste dag, og naa er hun smorblid og lager veldig bra mat. Det frivillige arbiedet vi skulle gjore her i byen, 2-dagerslopet "4 refugios", horer vi ikke mye i fra. Sist vi spurte om naar vi skulle bli med aa merke loypa, sa de: "Vi vet ingenting, dette er ikke Skandinavia". Ja, da saa....
Det er naa fredag og snart blir det pils med noen av de andre fra skolen. Sola skinner og vi har absolutt ingenting aa klage paa:)
onsdag 9. februar 2011
Full sysselsetting i Argentina - noe for Norge?!
I dag var vi paa apoteket for aa kjope mer solkrem (vi bruker enorme mengder med solkrem). Det skulle vise seg aa vaere ganske saa interessant. Anders sin beskrivelse:
Jeg gaar maalrettet til disken hvor det staar "kasse". Har tenkt ut et svar til damen, som garantert har tenkt aa sporre meg om jeg skal ha noe mer i tillegg til solkremen: "Nada mas" (ingenting mer). Jeg blir hoflig vinket bort til en annen kasse, denne damen tar i mot solkremen, undersoker prisen, gir meg saa en kassalapp med prisen paa solkremen, samtidig som hun faar levert solkremen til en annen dame i "pakkeskranken". Jeg faar saa beskjed om aa gaa tilbake til den forste skranken som jeg var i, for aa betale belopet som staar paa kassalappen. Kassalappen blir da stemplet med betalt, og jeg blir fortalt at jeg maa gaa bort til pakkedisk-damen og levere den stemplede kassalappen slik at jeg da faar utlevert solkremen. Endelig var solkremen min! Dette kalles sysselsetting....
Jeg gaar maalrettet til disken hvor det staar "kasse". Har tenkt ut et svar til damen, som garantert har tenkt aa sporre meg om jeg skal ha noe mer i tillegg til solkremen: "Nada mas" (ingenting mer). Jeg blir hoflig vinket bort til en annen kasse, denne damen tar i mot solkremen, undersoker prisen, gir meg saa en kassalapp med prisen paa solkremen, samtidig som hun faar levert solkremen til en annen dame i "pakkeskranken". Jeg faar saa beskjed om aa gaa tilbake til den forste skranken som jeg var i, for aa betale belopet som staar paa kassalappen. Kassalappen blir da stemplet med betalt, og jeg blir fortalt at jeg maa gaa bort til pakkedisk-damen og levere den stemplede kassalappen slik at jeg da faar utlevert solkremen. Endelig var solkremen min! Dette kalles sysselsetting....
tirsdag 8. februar 2011
Ny familie - nye muligheter
Tirsdag 8.januar
Vi har naa flyttet inn i huset til en argentinsk dame her i Bariloche. Hun virker hyggelig, og har en hund og en katt. Anders liker hunden. Ingunn liker katten Med andre ord - alt er bra:)
Det eneste problemet er at Anders er bekymra for at han skal bli underernaert fordi hun (Valentina, damen vi bor hos) ikke lager nok mat. I gaar fikk han nemlig ikke nok mat til middag, noe som resulterte i at han maatte spise yoghurt og epler paa rommet etterpaa.....
I gaar begynte vi paa spraakskole igjen. Vi har en-til-en undervisning fordi det kun er 4 elever her, og ingen av dem er paa samme nivaa som oss. Helt supert med en-til-en, laerer mye mer av det enn aa sitte i en gruppe.
Ellers saa har vi vaert paa stranda to dager paa rad naa. Digg. Vi tror hele tiden at vi er ved sjoen, fordi innsjoen her er saa gigantisk stor.I helga var vi i hippibyen El Bolson. Vi besokte det lokale markedet, hvor kriteriet for aa faa lov til aa ha en bod der, er at det du selger maa vaere haandlaget. En del fine ting, og en del fine ting til aa ha paa hytta-liksom...Andre stikkord fra El Bolson: Rokelse, dreads, sot lukt fra teltene paa campingplassen, hjemmelagde bongotrommer og folk med skitne klaer.....
Vi har naa flyttet inn i huset til en argentinsk dame her i Bariloche. Hun virker hyggelig, og har en hund og en katt. Anders liker hunden. Ingunn liker katten Med andre ord - alt er bra:)
Det eneste problemet er at Anders er bekymra for at han skal bli underernaert fordi hun (Valentina, damen vi bor hos) ikke lager nok mat. I gaar fikk han nemlig ikke nok mat til middag, noe som resulterte i at han maatte spise yoghurt og epler paa rommet etterpaa.....
I gaar begynte vi paa spraakskole igjen. Vi har en-til-en undervisning fordi det kun er 4 elever her, og ingen av dem er paa samme nivaa som oss. Helt supert med en-til-en, laerer mye mer av det enn aa sitte i en gruppe.
Ellers saa har vi vaert paa stranda to dager paa rad naa. Digg. Vi tror hele tiden at vi er ved sjoen, fordi innsjoen her er saa gigantisk stor.I helga var vi i hippibyen El Bolson. Vi besokte det lokale markedet, hvor kriteriet for aa faa lov til aa ha en bod der, er at det du selger maa vaere haandlaget. En del fine ting, og en del fine ting til aa ha paa hytta-liksom...Andre stikkord fra El Bolson: Rokelse, dreads, sot lukt fra teltene paa campingplassen, hjemmelagde bongotrommer og folk med skitne klaer.....
Vi har pakket med oss alt for mye....
Sondag 6.februar
Vi innser at vi har pakket med oss altfor mye...vi har pakket som om vi skulle inn i bushen hvor de verken har sjampoo eller deodorant, og man maa gaa til den lokale medisinmannen for aa oppdrive disse tingene. Haaplost - og veldig tungt aa flytte med seg to gigantiske bager og tre sekker....
Vi innser at vi har pakket med oss altfor mye...vi har pakket som om vi skulle inn i bushen hvor de verken har sjampoo eller deodorant, og man maa gaa til den lokale medisinmannen for aa oppdrive disse tingene. Haaplost - og veldig tungt aa flytte med seg to gigantiske bager og tre sekker....
mandag 31. januar 2011
Fantastisk bra fjelltur i nasjonalparken Nahuel Huapi
Sondag 30.januar
I gaar pakket vi sekkene vaare og tok turen ut til nasjonalparken "Nahuel Huapi". Planen var aa gaa ca. 5 timer inn til en hytte inne paa fjellet og sove der til neste dag. Solen skinte fra en skyfri himmel og naturen og fjellet levde saa absolutt opp til forventningene!
Vel fremme paa hytta, slappet vi av i sola og dyppet saavidt beina i det iskalde fjellvannet. Snart kom vi i snakk med noen argentinere, og "maten" ble sendt rundt til oss....Det er en tradisjon her i Argentina aa drikke mate sammen med andre. Det fungerer ikke saann at alle har hver sin kopp, aa neida, alle drikker fra samme sugeroret fra samme koppen. Ikke rart at fugleinfluensaen slo ekstra hardt ut i Argentina! Paa kvelden fikk vi servert 3-retters middag. Ganske utrolig med tanke paa at de hadde to kokeplater tilgjengelig. Vi pratet lenge med et veldig hyggelig par fra Buenos Aires, og stemningen paa hytta var hoy. Lite som minner om Turistforeningen i Norge; Her spilte betjeningen gitar og bongotrommer til klokken ett om natta, og det var kun unge folk paa hytta. Morgenen etter vaaknet vi til raggae-musikk...Forresten maa vi ikke glemme aa fortelle at vi paa kvelden fikk se den fineste stjernehimmelen som kan tenkes! Helt fantastisk! Kjempe-mange ogsaa saa klare!
Flukten fra gaarden...!
Ja, vaart opphold paa gaarden som skulle vare i 8 uker, varte kun i ett dogn. Det ble ikke slik som vi hadde haapet for aa si det mildt. Stedet var idyllisk nok, men rensligheten der var ikke den beste. Familien som eide gaarden hadde leid ut huset sitt for sommeren, og bodde naa i et slags provisorisk hjem bestaaende av bjelker og svarte plastikksekker til vegger. "Huset" var et eneste stort rom, og fullstendig kaos hersket. Alt foltes bare ekkelt og rotete.
Vi ble vist hytta hvor vi skulle bo. Den var primitiv, men grei nok. Toalettet/dusjen var som jeg ville sagt paa godt sorlandsk "krekslig". Hadde ikke lyst til aa ta i noen ting der inne.
Menneskene var hyggelige nok, men folte at det skinte litt igjennom at de gjorde dette for aa faa inn noen ekstra penger. Det var lite arbeid som ble gjort paa gaarden, ting kunne ha vaert saa mye bedre bare de hadde giddet aa gjore noe. (De likte nok best aa drikke mate). Vi folte oss litt lurt, og spesielt da vi fikk vite at det ikke kom til aa komme skolebarn paa besok til gaarden fordi januar og februar var skoleferie.
Om natten vaaknet vi flere ganger at vi hadde gronne larver i soveposene vaare. Etter hvert fant vi ut av at de kom fra taket. Kort oppsummert: Dagen etter reiste vi tilbake til Bariloche. Vi orket ikke tanken paa aa vaere her i 8 uker!
Vi ble vist hytta hvor vi skulle bo. Den var primitiv, men grei nok. Toalettet/dusjen var som jeg ville sagt paa godt sorlandsk "krekslig". Hadde ikke lyst til aa ta i noen ting der inne.
Menneskene var hyggelige nok, men folte at det skinte litt igjennom at de gjorde dette for aa faa inn noen ekstra penger. Det var lite arbeid som ble gjort paa gaarden, ting kunne ha vaert saa mye bedre bare de hadde giddet aa gjore noe. (De likte nok best aa drikke mate). Vi folte oss litt lurt, og spesielt da vi fikk vite at det ikke kom til aa komme skolebarn paa besok til gaarden fordi januar og februar var skoleferie.
Om natten vaaknet vi flere ganger at vi hadde gronne larver i soveposene vaare. Etter hvert fant vi ut av at de kom fra taket. Kort oppsummert: Dagen etter reiste vi tilbake til Bariloche. Vi orket ikke tanken paa aa vaere her i 8 uker!
søndag 23. januar 2011
Paa vei til Bariloche
Lordag 22.januar
Vi har hatt en god natts sovn, en spasertur i naturreservatet langs kysten, etterfulgt av pakking av sekker og bager. Det har vaert vanvittig varmt i dag, vet ikke hvor mange grader, men langt over 30 maa det ha vaert. Naa sitter vi paa bussen paa vei til Bariloche i Patagonia. Aa kjore over de endelose pampas-slettene foles ganske mektig. Her snakker vi storskalaproduksjon av mais, solsikke og kveg. Ikke rart at landbruket i Norge maa subsidieres...
Dagens beste i dag var da vi forsokte aa faa en taxi til aa kjore oss til busstasjonen. Aldri opplevd at en taxisjaafor prover aa overtale oss til aa gaa i stedet for aa kjore taxi. Tror det hadde noe med mengden bagasje vi hadde med oss.
Horer naa paa Ravi's "Ut av dae sjael opplevelse", og har planer om aa legge ned stolen slik at den blir til en seng. Fint med seng naar bussturen er paa hele 20 timer! Livet er helt greit:)
Vi har hatt en god natts sovn, en spasertur i naturreservatet langs kysten, etterfulgt av pakking av sekker og bager. Det har vaert vanvittig varmt i dag, vet ikke hvor mange grader, men langt over 30 maa det ha vaert. Naa sitter vi paa bussen paa vei til Bariloche i Patagonia. Aa kjore over de endelose pampas-slettene foles ganske mektig. Her snakker vi storskalaproduksjon av mais, solsikke og kveg. Ikke rart at landbruket i Norge maa subsidieres...
Dagens beste i dag var da vi forsokte aa faa en taxi til aa kjore oss til busstasjonen. Aldri opplevd at en taxisjaafor prover aa overtale oss til aa gaa i stedet for aa kjore taxi. Tror det hadde noe med mengden bagasje vi hadde med oss.
Horer naa paa Ravi's "Ut av dae sjael opplevelse", og har planer om aa legge ned stolen slik at den blir til en seng. Fint med seng naar bussturen er paa hele 20 timer! Livet er helt greit:)
Buenos Aires
Tirsdag 18.januar
Buenos Aires er fremdeles en fantastisk by! Vi har naa vaert her i en droy uke, og byen virker ikke like stor og uoversiktelig lengre. Vi kan ta baade buss og metro uten problemer!:) I tillegg har vi enkelt blitt vant til aa spise paa utecafe hver dag.
Spanskkunnskapen blir stadig bedre, men tempoet paa skolen er hoyt og de krever mye. Dette er ikke et hvilkehjem....
I dag har vi tenkt oss paa en fest med de andre folkene paa skolen. Sjangsen for at det blir mye prating paa amerikansk er stor, eventuelt spansk med utpreget amerikansk aksent.
Buenos Aires er fremdeles en fantastisk by! Vi har naa vaert her i en droy uke, og byen virker ikke like stor og uoversiktelig lengre. Vi kan ta baade buss og metro uten problemer!:) I tillegg har vi enkelt blitt vant til aa spise paa utecafe hver dag.
Spanskkunnskapen blir stadig bedre, men tempoet paa skolen er hoyt og de krever mye. Dette er ikke et hvilkehjem....
I dag har vi tenkt oss paa en fest med de andre folkene paa skolen. Sjangsen for at det blir mye prating paa amerikansk er stor, eventuelt spansk med utpreget amerikansk aksent.
Buenos Aires
Sondag 16.januar
Det har vaert en laererik og interessant uke. Det er ganske toft aa ha 5 timer spanskundervisning hver dag, pluss lekser. Ingunn's drommer denne uka har gaatt paa boying av verbet "estar" (aa vaere), i ulike tidsformer.
Heldigvis har vi ogsaa faatt tid til litt sights-seeing i denne fantastisk flotte byen. "La Boca" med sine fargerike hus og dansende tangopar var veldig annerledes og morsomt. Selvfolgelig var det en stor turistattraksjon, men goy likevel. Vi skimta ogsaa stadionen til "Boca Juniors", byens store stolthet. Nattelivet i Palermo er ogsaa blitt provd ut. Folk i Buenos Aires kan virkelig dette med aa gaa ut! Her er det folk ute omtrent hele dognet:)
Til tross for at Buenos Aires er en by med 14.millioner innbyggere, klarte vi aa mote tre amerikanere som Anders kjente fra kurset paa restauranten vi spiste paa. Vi ble med dem tilbake til leiligheten deres, og satt paa en helt fantastisk takterrasse. Den ene av amerikanerne drev en fruktgaard i Oregon, naturligvis fant han og Anders tonen;)
Eller saa har vi ogsaa faat tid til aa se et tangoshow, noe som er et "must" naar man er i denne byen.
I dag er det sondag og i dag skal det visstnok begynne aa regne. Det har vaert fint vaer saa godt som hele tiden denne uka, og veldig varmt. Vi har planer om aa ta en tur til Recoleta for aa se grava til Evita..:)
Det har vaert en laererik og interessant uke. Det er ganske toft aa ha 5 timer spanskundervisning hver dag, pluss lekser. Ingunn's drommer denne uka har gaatt paa boying av verbet "estar" (aa vaere), i ulike tidsformer.
Heldigvis har vi ogsaa faatt tid til litt sights-seeing i denne fantastisk flotte byen. "La Boca" med sine fargerike hus og dansende tangopar var veldig annerledes og morsomt. Selvfolgelig var det en stor turistattraksjon, men goy likevel. Vi skimta ogsaa stadionen til "Boca Juniors", byens store stolthet. Nattelivet i Palermo er ogsaa blitt provd ut. Folk i Buenos Aires kan virkelig dette med aa gaa ut! Her er det folk ute omtrent hele dognet:)
Til tross for at Buenos Aires er en by med 14.millioner innbyggere, klarte vi aa mote tre amerikanere som Anders kjente fra kurset paa restauranten vi spiste paa. Vi ble med dem tilbake til leiligheten deres, og satt paa en helt fantastisk takterrasse. Den ene av amerikanerne drev en fruktgaard i Oregon, naturligvis fant han og Anders tonen;)
Eller saa har vi ogsaa faat tid til aa se et tangoshow, noe som er et "must" naar man er i denne byen.
I dag er det sondag og i dag skal det visstnok begynne aa regne. Det har vaert fint vaer saa godt som hele tiden denne uka, og veldig varmt. Vi har planer om aa ta en tur til Recoleta for aa se grava til Evita..:)
tirsdag 11. januar 2011
Buenos Aires
Mandag 10,januar
Det har vaert en slitsom dag. Da vi vaaknet i dag morges fikk vi virkelig se hvordan huset vi bor i ser ut; Svaere morke skodder foran hoye vinduer, store bilder av Jesus, malte vegger med par som danser tango, uroer som braaker i vinden og ellers mye krimskrams og kroker. Med andre ord alt annet enn et tradisjonelt norskt furuhjem....Uvant, men fasinerede.
Dama som vi leier hos snakker kun spansk. Mye spansk og fort spansk. Sier vi "No comprendo", snakker hun enda fortere og enda mer....Dette er spennende!:)
Det har vaert en slitsom dag. Da vi vaaknet i dag morges fikk vi virkelig se hvordan huset vi bor i ser ut; Svaere morke skodder foran hoye vinduer, store bilder av Jesus, malte vegger med par som danser tango, uroer som braaker i vinden og ellers mye krimskrams og kroker. Med andre ord alt annet enn et tradisjonelt norskt furuhjem....Uvant, men fasinerede.
Dama som vi leier hos snakker kun spansk. Mye spansk og fort spansk. Sier vi "No comprendo", snakker hun enda fortere og enda mer....Dette er spennende!:)
Fremdeles Montevideo
Fredag 7, januar
Dagen startet med en usannsynlig varm joggetur paa "rambla'n" i Montevideo. Naa skjonner vi hvorfor folk jogger saa sakte her nede; Det er varmt, veldig varmt. Masse vann senere er Ingunn litt mindre peonrod i ansiktet. Badevannet paa stranda "Pocitos" er deilig og avkjolendes. Resten av dagen har gaat med til aa traske gatelangs og til aa bare slappe av i parken.
Dagens restaurantopptur kom paa kvelden. "Los Fobos" serverte nydelig fisk og paella + en flaske medio y medio (hvitvin og musserende blandet). Endelig et middagsmaaltid hvor det ikke ble lurt inn pommes frites (de har pommes frites til alt mulig!)
Ps: De spilte jammen meg Roxette med sangen "Spending my time" paa denne restauranten ogsaa - vi visste ikke at Roxette var saa kjente i Uruguay.
Dagen startet med en usannsynlig varm joggetur paa "rambla'n" i Montevideo. Naa skjonner vi hvorfor folk jogger saa sakte her nede; Det er varmt, veldig varmt. Masse vann senere er Ingunn litt mindre peonrod i ansiktet. Badevannet paa stranda "Pocitos" er deilig og avkjolendes. Resten av dagen har gaat med til aa traske gatelangs og til aa bare slappe av i parken.
Dagens restaurantopptur kom paa kvelden. "Los Fobos" serverte nydelig fisk og paella + en flaske medio y medio (hvitvin og musserende blandet). Endelig et middagsmaaltid hvor det ikke ble lurt inn pommes frites (de har pommes frites til alt mulig!)
Ps: De spilte jammen meg Roxette med sangen "Spending my time" paa denne restauranten ogsaa - vi visste ikke at Roxette var saa kjente i Uruguay.
Montevideo
Onsdag 5,januar - vi ankommer Montevideo
Innseiling med baat til Montevideo fra Buenos Aires i fint solskinn. Det forste vi ser er en stor containerhavn og masse, hoye heisekraner, men alt er ryddig og pent. Tydeligvis er Uruguay en sjofartsnasjon (lite visste vi om Uruguay paa forhaand).
Sor-Amerika, inkludert Uruguay, er kjent for sine saftige biffer. Lonely Planet anbefaler en restaurant i Montevideo, som skulle vaere veldig trivelig og ha god mat. Vi er slitne og veldig trotte etter aa ha reist i over ett dogn, og folger Lonely Planets raad.
Anders gledet seg til en saftig "parilla" (biff) - fikk en torrstekt kjottkake....
Roxette spiller i bakgrunnen paa en gedigen tv-skjerm. Er det dette man kaller sjarm?! Noen maa melde i fra til Lonely Planet at "Don Peprone" ikke kan klassifisere til noe annet enn en daarlig turistfelle i bydelen "Ciudad Vieja".
Innseiling med baat til Montevideo fra Buenos Aires i fint solskinn. Det forste vi ser er en stor containerhavn og masse, hoye heisekraner, men alt er ryddig og pent. Tydeligvis er Uruguay en sjofartsnasjon (lite visste vi om Uruguay paa forhaand).
Sor-Amerika, inkludert Uruguay, er kjent for sine saftige biffer. Lonely Planet anbefaler en restaurant i Montevideo, som skulle vaere veldig trivelig og ha god mat. Vi er slitne og veldig trotte etter aa ha reist i over ett dogn, og folger Lonely Planets raad.
Anders gledet seg til en saftig "parilla" (biff) - fikk en torrstekt kjottkake....
Roxette spiller i bakgrunnen paa en gedigen tv-skjerm. Er det dette man kaller sjarm?! Noen maa melde i fra til Lonely Planet at "Don Peprone" ikke kan klassifisere til noe annet enn en daarlig turistfelle i bydelen "Ciudad Vieja".
Abonner på:
Innlegg (Atom)