Anders spyr og kua er dau

Anders har spydd i hele natt etter aa ha blitt matforgifta av et eller annet og kua (Milki) dode plutselig i natt. Anders ligger i senga og sover med potetflak i panna (dette er visst bra sier argentinere) og Milki har havnet i komposten og blitt mat for meitemakkene.

Mat og barn

I det siste har det vaert mye barn her paa gaarden. Skoleklasser velter inn porten til Tia Nora for aa se paa dyrene og spise lunsj. I tillegg har det vaert paaske - noe som betyr at det kommer masse familier paa besok som onsker full middag og oppvartning. Vi har servert, laget mat, hatt omvisningsturer og leker for barna. Aldri har vi sett saa stor entusiasme for skattejakt og egg & skje-lop...
Resten av denne uka blir ogsaa full av liv og rore. Ikke mindre enn 1000 skolebarn skal besoke gaarden denne uka. I dag trodde vi at vi hadde en dag fri, men neida, plutselig halv ni i dag morges vaaknet vi til at det sto 80 skolebarn og ventet paa oss. Pedro og Lucia hadde glemt at det skulle komme skolebarn i dag ogsaa.

Sjefskokka Ingunn og gaardsgutten Anders

Her i Argentina er vi paa en maate litt tilbake til 1950-tallet i Norge. Kvinnene lager mat og mennene gjor det tyngste arbeidet. Det vil si at Ingunn hver dag maa lage mat til guttene, Pedro og Lucia (Pedro og Lucia er de som eier stedet, og Lucia er vokst opp med guvernante). Det fungerer paa den maaten at Lucia forteller Ingunn hva hun skal handle paa butikken, som oftest ting som Ingunn ikke vet hva er for noe, og deretter lager hun argentinsk mat som hun aldri for har laget. Resultatet har blitt saann helt greit tror vi. Det er i hvert fall ingen som har klaget enda, men det er kanskje i frykt for aa maatte lage mat selv....
Anders, gaardsgutten, er ute aa graver i jorda - saann som mannfolk skal. Han har gravd baade andedam og kjokkenhage, og faatt mye skryt.
Neida, helt kjonnsdelt er ikke alt. Vi mater begge dyra, og det er veldig koselig. I helga hadde vi 40 hvithaarede bridgeklubbmedlemmer til lunsj. Pedro grilla kun(?) 26kg kjott av indrefilet og 100 polser. I tillegg ble det servert empanadaer, salat, tonnevis med brod og vin. Vi frivillige serverte saa godt vi kunne. Ganske morsomt egentlig. Selve festen startet forst da de gamle hadde dratt tilbake til turneringa si, da startet festen og fraatsinga for vaar del. Fraatsinga varte for saavidt helt til sondagskvelden....

Tia Nora atter en gang

4.april
Naar Bolivia ikke slo helt til, ble vi litt usikre paa hva vi skulle gjore. Skulle vi ta forste fly hjem???....Eh, nei, det var vel aldri aktuelt. Vi sendte en mail til vaare venner paa Tia Nora, og vips, naa er vi tilbake paa gaarden igjen.....

Tilbake igjen i Argentina - Salta

31.mars
Naa har vi kommet oss til Argentina igjen, og befinner oss naa i Salta. Argentina foles som et nytt "hjemland" for oss. Turen hit er den fineste bussturen vi noen sinne har hatt; Hoye fjell, saltorkener, llamaer, orken, for vi kjorte nedover med Salta. Salta ligger relativt hoyt det ogsaa, men her er det gront og frodig.

Her i Salta bor vi paa et ganske nedslitt hostel, men alt ser reint ut i hvert fall. Vi har tatt taubanen til toppen av Cerro Bernardo, og sett paa utsikten derfra over byen. Det har ogsaa blitt tid til kirkebesok og to museumsbesok. Begge museumsbesokene var noe for seg selv. Det forste var spesielt fordi de stilte ut mumier, dvs. ekte mennesker som hadde beholdt sitt opprinnelige utseende pga hoyden de hadde vaert begravd paa. Disse barna hadde blitt ofret til gudene for mange hundre aar siden, men de saa helt ekte ut fremdeles. Veldig spesielt.
Det andre museet var spesielt pga omviseren. Vi ringte paa en vanlig dorklokka, og vips, der sto det en mann med torkle i halsen og skjorte. (Han maa ha vaert franskmann). Han viste oss rundt i museet sitt med stor entusiasme - vi fikk ikke lov til aa si saa mye, men han pratet hele tiden. "Listen very carefully", "This is really special", "Now my frinds, I'm gonna show you something really special". Museet i seg selv var greit nok, men det var nok vel saa mye denne mannen som gjorde opplevelsen uforglemmelig.

Ellers har vi ogsaa faatt tid til frisorbesok og kafebesok:)

San Pedro de Atacama

28.mars
Hoydesyken er borte, og naa er San Pedro helt fantastisk! Det er en bitteliten by midt inni orkenen, alt gaar sakte her og folk er veldig hyggelige. Folk som bor i San Pedro lever hovedsakelig av turisme, og byen bestaar for det meste av turoperatorer og restauranter. Servicen paa restaurantene er likevel ikke mye aa skryte av, her gaar ogsaa det meste sakte og meny faar du kun hvis du ser hardt og lenge paa kelneren....

Da vi ble kvitt hoydesyken reiste vi til Valle de la Luna (maanedalen). Vi fikk provd sandboarding og sett solnedgangen med en Pisco Sour i haanda. Sandboarding var utrolig goy!!! Veldig slitsomt aa gaa opp igjen paa toppen av sanddyna, men utrolig goy aa kjore nedover. Anbefales!

Dagen etter ble det sykkeltur til Laguna Cejar, som er en lagune med hoyt saltinnhold i vannet. Veldig deilig aa bare flyte rundt uten aa bruke krefter:)

Til slutt kastet vi oss paa en tur til geysirene som ligger paa 4300m. Det  innebar at vi maatte staa opp midt paa natta (kl. 03.30), for aa rekke aa kjore til stedet hvor geysirene laa for soloppgang. Noe av poenget var nemlig aa vaere der naar sola sto opp. Det var isendes kaldt der oppe, men saa absolutt verdt turen. Straks sola hadde staatt opp ble alt saa meget bedre:) Deretter ble det bading i en varm kilde like ved, for vi trott vendte hjemover til bungalowen vaar.

Ingunn har faatt seg en ny venninne paa stedet hvor vi bor. De har felles interesser og snakker samme spraak. Jenta er 6aar, og det Ingunn og hun snakker om er kattene som bor der og det gaar paa enkel spansk. "Denne katten her er finest, men den andre er mer kosete" osv......Naar vi dro fra stedet sto kattene og jenta i dora og vinka:)