Dagligliv

Naa har vi snart vaert paa Galapagos i snart to uker, og ting har liksom falt litt paa plass. Vi er blitt relativt godt kjent i den eneste ordentlige byen paa oya, Puerto Ayora, vi vet hvordan vi skal komme oss til skolen og elvene begynner aa bli kjente ansikter. Navn paa elevene tror vi ikke at vi kommer til aa laere oss, i og med at det er 200 elever, men vi gjenkjenner en del i hvert fall. I tillegg har vi laert hvordan vi skal slippe aa leke sisten med elevene hver eneste dag. Elevene faar nemlig ikke lov til aa gaa ut av skolens eiendom, men det kan vi og det er en kafe rett paa andre siden av skolen som har rimelig god kaffe:)

Forutenom aa vaere paa skolen har vi vaert aa badet nesten hver dag. Vannet er deilig, rundt 22-23 grader:) Vel og merke synes folk her paa oya at det er kaldt. Merkelig. Helt topp temperatur for to nordboere. Til helga blir det baattur til oya Bartolomes, hvor vi har blitt lovet aa se pingviner og hai. Blir fint Livet her er en herlig blanding av full avslapping og veldig slitsomt. Helt passe:)

Aa vaere engelsklaerere er ingen spok...

Ja, naa har vi jobbet paa barneskolen her i Puerto Ayora i en uke. Det har givendes, morsomt og ganske saa slitsomt. Barna er mellom 5 og 13 aar, og skolen har ca. 200 elever. Vi underviser i engelsk, og kun det. I og med at det kun er en engelsklaerer paa skolen, har vi sammen med henne, samtlige av barna i engelsk. Laererinna er dessverre ikke spesielt flink i engelsk. Det er synd aa se at det er hun som skal laere barna engelsk. Uttalen hennes er helt forferdelig daarlig, og i tillegg kommer det til tider frem at det er noen ganske saa elementaere ting som hun ikke kan. Men, det skal hun ha, hun innrommer det selv at hun trenger aa prate med andre som snakker engelsk i og med at hun er den eneste engelsklaereren. Engelsknivaaet blandt barna er derfor daarlig, og i tillegg er et utrolig hoyt stoynivaa i klasserommet. Naar du snakker til barna, er det kanskje maks 5 av 30 som folger med. De andre sitter aa slaar paa hverandre, tegner, limer sammen hendene sine eller lager papirfly. Elevene trenger virkelig 3 personer til aa holde styr paa de! Etter dette respekterer vi virkelige laereryrket og stemmer ja til tidligere pensjonsalder for laerere paa barneskoletrinnet;))
I friminuttene faar vi heller ikke fri. Da skal alle barna leke med deg. De henger over deg, paa ryggen din og i armene. Jentene vil flette haaret til Ingunn, og laane lipgloss og ellers alt som finnes i veska hennes. Sott.

Galapagos - det er stedet det

Vi har kommet oss til Galapagos - og vi har truffet blink. Stedet er fantastisk, men samtidig annerledes. Dette er ikke en typisk karibisk oy, men det er fantastisk vakre strender her, landskapet er vilt og annerledes og det er masse rare dyr her som ikke finnes andre steder. Det er varmt her, til tross for at det for det meste har vaert overskyet her saa langt. I dag har vi vaert paa stranda, Tortuga Bay. Der saa vi massevis av havogler, store pelikaner, sally-lett-paa-foten-krabber og massevis av rare fugler.

Stedet vi bor paa er virkelig bra. Etter aa ha sett litt av hvert her i Sor-Amerika, kan vi vel si at vi var litt mer enn spendt paa hvordan familien vi naa bor hos, skulle vaere. Saa langt er alt idyll. Ekteparet, Isabel og Carlos, er veldig hyggelige. I huset bor ogsaa datteren og barnebarnet deres. Vi har eget rom, eget bad og en egen veranda med hengekoye:)) I morgen begynner vi som hjelpelaerere paa skolen....to be continued..

Yanque, full avslapping og jobb til Anders og Ingunn

15.juni
Livet er ikke det verste man har - vi koser oss i sola med noe kaldt aa drikke. Vi er paa en herlig plass langt inne i huttaheiti, like ved Colca Canyon (skal visstnok vaere verdens dypeste). Et ganske ode sted, med masse snodekte vulkaner rundt. Vi hoerer saa vidt innbyggerne i landsbygde som feirer et eller annet med korpsmusikk. Det virker som om det alltid er noe aa feire her i Peru, og det er ALLTID korpsmusikk, selv i begravelser. I kveld blir det badstu og folkedans paa hotellet. Norge foles ganske saa fjernt... Gladnyhet: Ting har ordnet seg med Galapagos, og til fredag setter vi oss paa flyet!:)

"Lares trek" og Machu Picchu

11.juni

Man kan ikke reise til Cusco i Peru uten aa ta seg en ordentlig tur i fjellet. Den tradisjonelle Inka-turen var fullbooka for to maaneder siden, og vi hadde bestemt oss for at vi heller onsket en litt annen type tur. Vi valgte "Lares trek", som er en 4-dagers tur med innslag av lokale smaalandsbyer, med hoyeste punkt underveis paa 4350m og so endte siste dagen i inkaruinene Machu Picchu. Reisefolget besto av tre jenter fra Canada, en jente fra New Zealand, en kokk, en mann med hester til bagasjen og en guide. Kokkn var fantastisk, guiden kunne ikke engelsk og hestemannen saa vi lite til. Det ble lite tips paa guiden i og med at ingen forsto han - prov 3 timers guiding paa Machu Picchu med uforstaaelig engelsk i steikende sol og store hoydeforskjeller mellom ruinene.

Lares viste seg aa vaere en veldig fin tur. Landskapet var fantastisk, lamaene mange, samtidig som det var interessant aa se hvordan lokalbefolkningen levde. Sannheten var at de var lutfattige. Du faar en klump i halsen naar du ser smaa barn paa 3-4aar kaste seg over restene fra maten du akkurat spiste. Det er da man onsker at man hadde spist litt mindre...Vi hadde paa forhaand faatt vite om at mange av barna i disse landsbyene hadde lite, vi tok derfor med oss noen barneboker som vi gav fra oss. Aldri har dt vaert saa goy aa gi! Barna var saa stolte!

Machu Picchu

De to forste nettene sov vi i telt. Det var rett og slett velig kaldt naar temperaturen gikk ned til 6-7 minus. Tredje natta kom vi til Aguas Calientes, en liten turistifisert by ca.20min fra Machu Picchu. Da var det jammen meg godt med en seng og en dusj! Sist dagen sto vi tidlig opp og dro med buss til Machu Picchu. Vi var virkelig heldige og fikk oss billetter til aa klatre opp paa Wayna Picchu. Det er kun 400 som slipper inn hver dag. Glade og fornoyde klatret vi opp og not utsikten til ruinene. Fantastisk, absolutt det mest majestetiske vi har sett paa denne turen! Det ble en lang dag i inkaruinene for vi returnert til Cusco med tog. Slitne og fornoyde, og med utallige bilder paa minnebrikka.

Ny irritasjon over frivillighetssektoren i Sor-Amerika, Puno og flytende oyer

2.juni
Grensa til Peru er blitt kryssa, og vi har kommet oss til Puno. Puno ligger ogsaa ved Titicaca-sjoen, bare paa peruansk side. Dagen begynte med at vi sjekka e-mailen paa hotellet. Der fant vi en merkelig e-post fra vaar kontaktperson paa Galapagos (Vi har nemlig faatt arbeide som engelsklaerere paa Galapagos). I mailen sto det at de dessverre ikke hadde noe sted hvor vi kunne bo, men at de onsket oss god tur til Galapagos(!) Vi skjonner ingenting. For en maaned siden fikk vi en mail fra samme dama, hvor hun bekrefter at vi skal arbeide der i 2mnd og at vi skal bo hos en navngitt familie paa oya. Dette er bare helt utrolig! Dette minner styggelig om avtalen vi hadde med organisasjonen i Bolivia. Hva er det med disse organisasjonene? Det er jo fullstendig mangel paa kontroll og styring! Vi har kjopt oss flybilletter og alt. Faar haape at dette er en misforstaaelse....Etter at vi leste denne mailen i dag morges har vi provd aa ringe kontaktpersonen vaar flere ganger, baade mobil og fasttelefon. Ingen svar.
For aa tenke paa noe annet enn dette, tok vi en baattur ut til "Uros". Det er menneskelagde, flytende oyer te i Titicaca-sjoen. Det bor ca. 2000 mennesker i sivhyttene sine. Hovednaeringen til disse folka var turisme, greit nok det, men naar de sang "Vamos a la playa" naar vi dro synes vi det ble i meste laget. Alt i alt veldig interessant aa se hvordan de levde - de hadde alt paa disse oyene: skole, kirke og en egen toalettoy. Slaa den du!

Copacabana og Isla del Sol

1.juni
Vi kom til Copacabana for tre dager siden med buss fra La Paz. Heller ikke denne bussturen var spesielt bra for blaerene vaares, Anders maatte lope ut i grofta i en tollpassering, mens bussen rullet sakte videre. Ikke stressende i det hele tatt.
Copacabana er en liten by ved Titicaca-sjoen, med cirka like mange smaabaater som hus. Det er veldig fredelig her, og leiligheten vi bor i har hengekoyer med utsikt til sjoen og byen. Veldig fint:)) "The thing to do" i Copa er aa reise med baat ut til oya Isla del Sol. Vi hoppet paa en baat, det tok 1 1/2t. Paa forhaand hadde vi bestemt oss for aa overnatte, det var vi veldig glade fro da vi saa oya. Her var det akkurat som om tiden hadde staatt fullstendig stille. Overalt gikk menn og kvinner i tradisjonelle klesplagg, det fantes ingen biler eller asfalterte veier, mulldyr ble brukt for aa frakte varer og jorda var dyrka i gammeldagse terrassesystemer. Fantastisk sted, og naturligvis veldig rolig. Rommet som vi leide var paa toppen av oya med utsikt til den snodekte fjellkjeden "Cordillera Real" og sjoen. Pris pr.natt for to personer: 50kr. Ikke noe aa si paa det! Vi brukte to dager paa aa tusle rundt paa oya, slappe av og beundre hvordan samfunnet fungerte saann som det alltid hadde gjort. Eneste forskjellen maa vaere antallet smaa restauranter som har dukket opp - Har du et hus, har du ogsaa en restaurant. Videre saa vi et par ruiner fra inka-tiden, som tidligere hadde bebodd oya. Klokka aatte om kvelden var det bare aa gaa aa legge seg, samtidig med alle de andre folka paa oya. Her staar man opp og legger seg etter sola.