30.juli
I dag har vi vaert paa "jobb" i nasjonalparken. Sonnen her i huset, Xavier, jobber i et drivhus med planter som er utrydningstruet. Han spurte oss om vi ville vaere med aa se, saa det gjorde vi. Se og se fru Blom, vi jobba i en tre timers tid med aa vanne plantene, men det var egentlig ganske saa greit. Interessant aa se alle de ulike plantene og vekstene. I "hoylandet", som den indre delen av oya blir omtalt som, er det utrolig frodig og gront. Paa fine dager faar man fin utsikt utover oya - i dag var det en av disse faa fine dagene, og vi fikk en nydelig utsikt. Paa veien tilbake til byen kunne taxisjaafaaren fortelle oss at han hadde kjopt gaarden sin av en nordmann. Paa 1920-tallet emigrerte det nemlig en del nordmenn, ca. 2000, til Galapagos. De ble lokkket hit fordi de trodde dette var et tropisk paradis. Mange av dem ble skuffa over det toffe livet, og returnerte til Norge. Noen ble igjen og det er blant annet et norsk meieri her paa oya i dag.
søndag 31. juli 2011
Nytt fra en av verdens utposter - Isabella
28.juli
Mandags morgen gikk turen til oya "Isabella". Klok av skade fra forrige oytur, hadde vi denne gangen tatt sjosyketabeletter. Alt var tilrettelagt for en fin tur. Isabella er den storste av Galapagos-oyene, har flere vulkaner, kilometerlange sandstrender og kun 2000 innbyggere. Den eneste byen er Puerto Villamil. Turismen har paa en maate kommet litt overraskende paa oya; Folk vet ikke hva service er, alt gaar utrolig sakte og det finnes ikke souvenirbutikker. Akkurat det siste er vi fornoyd med, det er nok av Galapagos-t-skjorter i Puerto Ayora.
Forste dagen tok vi en liten spasertur paa stranda, etterfulgt av middag og et par drinker paa havnepiren. Dagen etter ble det en liten snorkletur til Concha de las Perlas, en liten lagune hvor det er mye fisk. Vi fikk ogsaa se flamingoer for forste gang her paa Galapagos. Merkelige, vadende, rosa dyr. Videre gikk vi en lang tur paa stranda, saa paa fuglene; Fregata, Piqueros azules og pelikaner. Det var et rikt fugleliv der. Dagens bombe kom da Anders avsluttet dagen med aa kaste opp paa doen paa restauranten hvor vi spiste middag. Dette minner oss igjen om at vi maa sende takkekort til produsenten av Idoform. Vi har vaert storforbrukere paa denne reisen. En svimlende Anders sank ned i stolen paa restauranten, og ble tatt haand om av en legefamilie som satt ved siden av. Resepten var kaffe med sukker. Som takk for hjelpen fikk familiens pappa Anders sin hummer. Unodvendig aa si at han synes dette var en bra kveld. Dagen etter var det Ingunn sin tur. Maten paa Isabella er tydeligvis ikke den beste. Det slitne paret er naa tilbake i Puerto Ayora. Over og ut.
Mandags morgen gikk turen til oya "Isabella". Klok av skade fra forrige oytur, hadde vi denne gangen tatt sjosyketabeletter. Alt var tilrettelagt for en fin tur. Isabella er den storste av Galapagos-oyene, har flere vulkaner, kilometerlange sandstrender og kun 2000 innbyggere. Den eneste byen er Puerto Villamil. Turismen har paa en maate kommet litt overraskende paa oya; Folk vet ikke hva service er, alt gaar utrolig sakte og det finnes ikke souvenirbutikker. Akkurat det siste er vi fornoyd med, det er nok av Galapagos-t-skjorter i Puerto Ayora.
Forste dagen tok vi en liten spasertur paa stranda, etterfulgt av middag og et par drinker paa havnepiren. Dagen etter ble det en liten snorkletur til Concha de las Perlas, en liten lagune hvor det er mye fisk. Vi fikk ogsaa se flamingoer for forste gang her paa Galapagos. Merkelige, vadende, rosa dyr. Videre gikk vi en lang tur paa stranda, saa paa fuglene; Fregata, Piqueros azules og pelikaner. Det var et rikt fugleliv der. Dagens bombe kom da Anders avsluttet dagen med aa kaste opp paa doen paa restauranten hvor vi spiste middag. Dette minner oss igjen om at vi maa sende takkekort til produsenten av Idoform. Vi har vaert storforbrukere paa denne reisen. En svimlende Anders sank ned i stolen paa restauranten, og ble tatt haand om av en legefamilie som satt ved siden av. Resepten var kaffe med sukker. Som takk for hjelpen fikk familiens pappa Anders sin hummer. Unodvendig aa si at han synes dette var en bra kveld. Dagen etter var det Ingunn sin tur. Maten paa Isabella er tydeligvis ikke den beste. Det slitne paret er naa tilbake i Puerto Ayora. Over og ut.
torsdag 21. juli 2011
San Cristobal
20.juli
Lordag formiddag tok vi baaten til en av de andre oyene her, San Cristobal. Overfarten var et lite mareritt, stikkord; Liten baat, mye sjo. Da vi gikk i land, kunne Ingunn omtrent ikke staa paa beina, de svikta fullstendig. Humoret steg betraktelig da vi fikk se at rundt omkring i hele byen fantes det sjolover. Utrolig morsomt aa se paa. De var absolutt ikke redd for mennesker, og sov overalt paa kaia. 
San Cristobal er en liten by, det er liksom kun en "stripe" hvor man kan tusle frem og tilbake, og ellers saa er det ikke saa mye. Her er det naturopplevelser som gjelder. Dagen etter dra vi paa snorkletur til en liten bukt paa utsiden av byen, kombinert med aa se paa et spesielt fuglefjell med masse utsiktspunkter. Det ble en deilig dag med masse sol, og kvelden toppet seg da vi spiste hummer til middag med hvitvin til. Alle fire var veldig fornoyde:) (vi reiste sammen med to andre frivillige som bor i samme hus som oss). 
Dagen etter ble det en fantastisk baattur med baade snorkling og kayaking. Vi fikk se havskildpadder, masse sjolover, Galapagos-haier, aal og masse fisk. Sjolovene er veldig lekne, og viste spesielt interesse for Ingunn og en av de andre jentene som var med paa turen. De lekte rundt oss, den amerikanske jenta hylte til flere ganger, Ingunn rakk ikke aa hyle da en av dem svomte rett inn i armen hennes. Anders paa sin side ble mest gira av aa svomme over en stim av hai. Kajakkingen var ogsaa bra, i dag er skuldrene stive og stole. Uvant.
Lordag formiddag tok vi baaten til en av de andre oyene her, San Cristobal. Overfarten var et lite mareritt, stikkord; Liten baat, mye sjo. Da vi gikk i land, kunne Ingunn omtrent ikke staa paa beina, de svikta fullstendig. Humoret steg betraktelig da vi fikk se at rundt omkring i hele byen fantes det sjolover. Utrolig morsomt aa se paa. De var absolutt ikke redd for mennesker, og sov overalt paa kaia. 
San Cristobal er en liten by, det er liksom kun en "stripe" hvor man kan tusle frem og tilbake, og ellers saa er det ikke saa mye. Her er det naturopplevelser som gjelder. Dagen etter dra vi paa snorkletur til en liten bukt paa utsiden av byen, kombinert med aa se paa et spesielt fuglefjell med masse utsiktspunkter. Det ble en deilig dag med masse sol, og kvelden toppet seg da vi spiste hummer til middag med hvitvin til. Alle fire var veldig fornoyde:) (vi reiste sammen med to andre frivillige som bor i samme hus som oss). 
Dagen etter ble det en fantastisk baattur med baade snorkling og kayaking. Vi fikk se havskildpadder, masse sjolover, Galapagos-haier, aal og masse fisk. Sjolovene er veldig lekne, og viste spesielt interesse for Ingunn og en av de andre jentene som var med paa turen. De lekte rundt oss, den amerikanske jenta hylte til flere ganger, Ingunn rakk ikke aa hyle da en av dem svomte rett inn i armen hennes. Anders paa sin side ble mest gira av aa svomme over en stim av hai. Kajakkingen var ogsaa bra, i dag er skuldrene stive og stole. Uvant. Ferden hjem igjen til Puerto Ayora var heller ikke spesielt hyggelig. Folk spydde rundt oss paa alle kanter, men vi hadde forberedt oss med sjosyketabeletter. Likevel er det ikke goy med fire timer i en liten baat med store bolger.
Frustrasjoner fra paradis...
15.juli
Frivillig arbeid er ikke lett, og takken, ja den haaper man at man faar i himmelen. Vi tar dagen i dag som et eksempel: Vi moter opp paa skolen hver dag kl. 07.30. Vi sitter i klasserommet i halvannen time, for laereren kommer og timen starter. Hun har ikke tatt seg bryet med aa si i fra til oss om at vi skulle begynne senere i dag. Vi har saa en droy time med andre klasse. Det vi gjor den timen er aa gaa rundt og forsoke aa faa elevene til aa sitte paa stolene sine, ikke skrike og ikke lope ut av klasserommet. Det er ingen disiplin eller struktur. Barna har ingen respekt og vi har ingen sanksjonsmuligheter. I folkge skolenes reglement har vi ikke lov til aa rore barna eller snakke hardt til dem.
Ette rtimen hadde vi spisepause. Da den var ferdig motte Anders og Ingunn naturlig nok opp i klasserommet igjen. Der var det ikke en sjel. Til slutt stakk Anders lettere irritert bort paa laerervaerelset for aa hore hvorfor det ikke var noen der. Da hadde ho for andre gang i dag glemt oss. Saa, ja, man kan sporre seg selv hva vitsen er av og til....vi tror rett og slett de fullstendig mangler organisering, og da hjelper det ikke at de faar tildelt frivillig arbeidskraft, som de saart trenger, hvis de ikke klarer aa benytte seg av det. Vi har snakka med andre frivillige her paa oya om dette, og vi er ikke alene om aa vaere frustrerte over manglene organisering.
Frivillig arbeid er ikke lett, og takken, ja den haaper man at man faar i himmelen. Vi tar dagen i dag som et eksempel: Vi moter opp paa skolen hver dag kl. 07.30. Vi sitter i klasserommet i halvannen time, for laereren kommer og timen starter. Hun har ikke tatt seg bryet med aa si i fra til oss om at vi skulle begynne senere i dag. Vi har saa en droy time med andre klasse. Det vi gjor den timen er aa gaa rundt og forsoke aa faa elevene til aa sitte paa stolene sine, ikke skrike og ikke lope ut av klasserommet. Det er ingen disiplin eller struktur. Barna har ingen respekt og vi har ingen sanksjonsmuligheter. I folkge skolenes reglement har vi ikke lov til aa rore barna eller snakke hardt til dem.
Ette rtimen hadde vi spisepause. Da den var ferdig motte Anders og Ingunn naturlig nok opp i klasserommet igjen. Der var det ikke en sjel. Til slutt stakk Anders lettere irritert bort paa laerervaerelset for aa hore hvorfor det ikke var noen der. Da hadde ho for andre gang i dag glemt oss. Saa, ja, man kan sporre seg selv hva vitsen er av og til....vi tror rett og slett de fullstendig mangler organisering, og da hjelper det ikke at de faar tildelt frivillig arbeidskraft, som de saart trenger, hvis de ikke klarer aa benytte seg av det. Vi har snakka med andre frivillige her paa oya om dette, og vi er ikke alene om aa vaere frustrerte over manglene organisering.
lørdag 9. juli 2011
Diverse
De siste ukene har vi observert og laert folgende om Galapagos og menneskene her:
- Bananer er viktig. Kokt, stekt og raa. Naar den gigantiske bananklasen man har hengende paa utsiden i et tre er tom, da maa man virkelig skynde seg til butikken for aa kjope en ny.
- Hjemmelaget iskrem paa pinne er alle barn og voksnes favoritt.
- Alt, absolutt alt, kan fraktes paa moped; Tv, hoytalere, tre barn+mann+kone samtidig og naturligvis store mengder bananer.
- Tid er relativt. Man kommer naar man kommer.
- Vannkjemmet haar er kult for gutter/menn
Bartolomes - pingviner og brennmaneter
4.juli
I helga fikk vi dratt paa vaar forste tur til en av de andre oyene her paa Galapagos: Bartolomes. Bartolomes er en liten vulkansk oy uten fastboende. Dagen startet tidlig, klokka seks skulle minibussen hente oss paa utsiden av huset vaart. "Bare" halvannen time senere dukket bussen opp - aa vaere tidsnok er et sjeldent fenomen for turoperatorer i Sor-Amerika. Irritasjonen forsvant utover dagen; Baaten var kjempe-fin, maten var god og snorklinga helt fantastisk; Fisker i alle regnbuens farger, sjolover, skildpadder, pingviner og gigantiske sjostjerner. Vi snorkla og snorkla til vi ble helt blaa av kulde. Ingunns store opptur var da en pingvin kom opp fra sjoen under en meter fra henne. Dessverre fikk vi ogsaa naermere bekjentskap med brennmanter. Det begynte etter hvert aa svi fra topp til taa, selv om Ingunn i begynnelsen forsokte aa innbille Anders om at det kun var kombinasjonen saltvann og sand som svidde. Paa hjemveien fikk Anders se delfiner, noe Ingunn ble veldig misunnelig paa. Saann gaar det naar man er en frysepinn og sitter inne i baaten. Trotte og slitne kom vi tilbake til huset vaart, hvor snille Isabel ventet med store mengder spagetthi Bolognese.
Abonner på:
Innlegg (Atom)