15.juli
Frivillig arbeid er ikke lett, og takken, ja den haaper man at man faar i himmelen. Vi tar dagen i dag som et eksempel: Vi moter opp paa skolen hver dag kl. 07.30. Vi sitter i klasserommet i halvannen time, for laereren kommer og timen starter. Hun har ikke tatt seg bryet med aa si i fra til oss om at vi skulle begynne senere i dag. Vi har saa en droy time med andre klasse. Det vi gjor den timen er aa gaa rundt og forsoke aa faa elevene til aa sitte paa stolene sine, ikke skrike og ikke lope ut av klasserommet. Det er ingen disiplin eller struktur. Barna har ingen respekt og vi har ingen sanksjonsmuligheter. I folkge skolenes reglement har vi ikke lov til aa rore barna eller snakke hardt til dem.
Ette rtimen hadde vi spisepause. Da den var ferdig motte Anders og Ingunn naturlig nok opp i klasserommet igjen. Der var det ikke en sjel. Til slutt stakk Anders lettere irritert bort paa laerervaerelset for aa hore hvorfor det ikke var noen der. Da hadde ho for andre gang i dag glemt oss. Saa, ja, man kan sporre seg selv hva vitsen er av og til....vi tror rett og slett de fullstendig mangler organisering, og da hjelper det ikke at de faar tildelt frivillig arbeidskraft, som de saart trenger, hvis de ikke klarer aa benytte seg av det. Vi har snakka med andre frivillige her paa oya om dette, og vi er ikke alene om aa vaere frustrerte over manglene organisering.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar