28.mars
Hoydesyken er borte, og naa er San Pedro helt fantastisk! Det er en bitteliten by midt inni orkenen, alt gaar sakte her og folk er veldig hyggelige. Folk som bor i San Pedro lever hovedsakelig av turisme, og byen bestaar for det meste av turoperatorer og restauranter. Servicen paa restaurantene er likevel ikke mye aa skryte av, her gaar ogsaa det meste sakte og meny faar du kun hvis du ser hardt og lenge paa kelneren....
Da vi ble kvitt hoydesyken reiste vi til Valle de la Luna (maanedalen). Vi fikk provd sandboarding og sett solnedgangen med en Pisco Sour i haanda. Sandboarding var utrolig goy!!! Veldig slitsomt aa gaa opp igjen paa toppen av sanddyna, men utrolig goy aa kjore nedover. Anbefales!
Dagen etter ble det sykkeltur til Laguna Cejar, som er en lagune med hoyt saltinnhold i vannet. Veldig deilig aa bare flyte rundt uten aa bruke krefter:)
Til slutt kastet vi oss paa en tur til geysirene som ligger paa 4300m. Det innebar at vi maatte staa opp midt paa natta (kl. 03.30), for aa rekke aa kjore til stedet hvor geysirene laa for soloppgang. Noe av poenget var nemlig aa vaere der naar sola sto opp. Det var isendes kaldt der oppe, men saa absolutt verdt turen. Straks sola hadde staatt opp ble alt saa meget bedre:) Deretter ble det bading i en varm kilde like ved, for vi trott vendte hjemover til bungalowen vaar.
Ingunn har faatt seg en ny venninne paa stedet hvor vi bor. De har felles interesser og snakker samme spraak. Jenta er 6aar, og det Ingunn og hun snakker om er kattene som bor der og det gaar paa enkel spansk. "Denne katten her er finest, men den andre er mer kosete" osv......Naar vi dro fra stedet sto kattene og jenta i dora og vinka:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar