10.mai
Heldigvis hadde ikke Anders spist det samme som kua....saa han er frisk igjen!
Aa si hade denne gangen var enda mer trist og rart enn forrige gang. Likevel foles det mer riktig denne gangen, vi var klare for aa reise videre og oppleve noe nytt. Lucia og Pedro sa til oss naar vi dro at vi fikk komme tilbake om noen aar med "de lyshaarede, smaa barna vaares". Tror de synes det er veldig morsomt med lyse barn.
Dagen for vi dro feiret Pedro bursdagen sin. Masse familie og venner var tilstede fra tidlig om morgenen til sent paa kveld. I tillegg kom det "vanlige" gjester til gaarden, saann som det pleier paa sondager. Med andre ord var det fult liv hele dagen. Lucille (en annen frivillig fra Frankrike) og Ingunn lagde tre bursdagskaker. Pedro viste paa forhaand litt skepsis til en kake som skulle inneholde gulerotter. Etterpaa var han veldig fornoyd, og solgte til og med noen stykker til noen av restaurantgjestene - "en norsk spesialitet".
Anders har kommet frem til at av dyra paa gaarden, er det en spesiell sau han kommer til aa savne mest. Sauen kommer bare bort til han, dytter han i beinet og venter paa aa bli klodd. Ingunn kommer til aa savne katten "Chocolate" mest. Det er en brun katt som dilter etter deg hele dagen for aa kose og leke.
Naa sitter vi paa bussen paa vei til Jujuy, nord i Argentina. "Bare" en 17 timers tur...
Dagen etter i Jujuy, da vi hadde overnattet paa et veldig billig hostal, var Anders sin kommentar: "Vi er ikke 17 aar og backpackere lengre, vi har vondt i ryggen og bruker lang tid paa aa staa opp om morgenen". Med andre ord, hostalet var ikke veldig bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar